Besk satire fra Kina

Forfatteren benytter seg av overraskende litterære grep for å få fram sin samfunnsanalyse: I et Kina med stadig mer rikdom legges menneskerettighetene i en skuff.

Handlingen i boka er lagt til den isolerte landsbyen Gosseli i Henan-provinsen. I denne byen bor 197 mennesker som enten er blinde, døve, stumme eller halte. Været i provinsen har gått fra vettet, og en tørkekatastrofe rammer det lille samfunnet beinhardt.

I nødens stund trer distriktssekretær Liu Yingque fram. Han er et komplettmenneske – det vil si et menneske uten lyter – med frodige ideer for sitt eget ettermæle. Distriktssekretæren har steget raskt på karrierestigen, og han har merket seg at Mao-mausoleet i Beijing trekker til seg massevis av turister og dermed mye penger. For å få Gosseli ut av katastrofen vil han kjøpe Lenins lik av russerne og bygge et storslått mausoleum på de døde sjelers fjell. I sine egne tanker ser han sin egen kiste i nærheten ”den storslagne leder for verdens folk, den udødelige Lenin” en gang i framtida.

For å skaffe penger til bygging av mausoleet settes det sammen en tropp med elleve blinde, tre døve, sytten halte, tre enbeinte, sju enarmede eller med deformerte hender, en seksfingret, tre enøyde, en styggelig forbrent og noen komplettfolk som skal på turne og få pengene til å rulle inn. Distriktssekretæren setter opp regnestykker som viser at alle vil tjene så masse penger på dette prosjektet at de knapt vil vite hva de skal bruke alle pengene til. Folk vil leve i et paradis der de er stappmette, har gratis legehjelp, fri skole, vann og elektrisitet, gratis buss og etter et par år – bolig.

Planleggingen og detaljene er nitidig, det skal ikke spares på noe.

Men etter en iherdig innsats blir folket lurt inn i sin egen grådige felle og overlatt til seg selv.  De blir innestengt i sin egen hjelpeløshet og kan knapt få tak i en melbolle. Systemet som overkjørte dem med alle sine oppblåste og løgnaktige drømmer overlever.

Dette er en bok som er rik på innfallsvinkler, kunnskap om Kina, friske fraspark og besk satire.  Den gir samtidig en grøssende følelse av et enormt land som vil holde sitt folk i en vedvarende lykkerus som ikke gir dem noen grunn til å klage på det harde maktgrepet og behandlingen av opposisjonelle. Det når ikke en gang tankene deres. Hvem bryr seg om den slags så lenge risbollen er full.

Yan Liankes to andre oversatte bøker er som en slags opptakt til denne siste, store romanen. Romanen ”Tjen folket” drev gjøn med Mao og kulturrevolusjonen..  ”Landsbyens blod” handler om en lokal katastrofe der befolkningen smittes av hiv på grunn av ulovlig handel med blod.

Selv om de kinesiske myndighetene prøver å fjerne Yan Liankes penn og stemme fra sine egne landsmenn – han er til og med medlem av kommunistpartiet – så er bøkene hans kommet ut på mer enn 20 språk. Men sin spesielle litterære stil gir han et betydelig bidrag til at leseren kommer bak fasaden til ”et kapitalistisk drømmesamfunn”. Han er en stor forteller.