Bistand på ville veier?

I tre år fra 1990-1993 bodde han i Rukwa - en fjerntliggende region i Tanzania hvor han var Finance Controller i et stort distriktsutviklingsprogram finansiert av Norad. Bjelland levde og arbeidet tett på lokalbefolkningen. Han var der hvor vår bistand skulle vise sine resultater. Etter hvert lærte han mye om hvorfor noen tiltak lykkes og andre mislykkes.  Hans inntrykk og opplevelser er det nå, mer enn 15 år senere, blitt en flott bok av. Boken er full av interessante observasjoner og iakttakelser som gamle bistandsfolk vil nikke gjenkjennede til.

Bjellands bok tar ikke mål av seg å gi en bred beskrivelse og dyptpløyende analyse av hvorfor ting gikk som det gjorde med distriktsprogrammet i Rukwa. Boka er først og fremst en samling spredte beskrivelser om ulike hendelser i hverdagen og betraktninger som forfatteren gjør seg. Boken er ikke mindre verdifull av den grunn.

Den forteller om livet til vanlige folk og til de tanzanianere som Bjelland arbeidet sammen med i tre år. Det blir forstålig hvorfor ting kan ta tid og hvorledes kulturkollisjoner bidrar til at ikke ting skjer som planlagt. Det går klart frem hvor viktig det er å ha kjennskap til lokal kultur, språk og samfunn i bistandssamarbeidet. Bjelland forteller også om møtet med tanzanianske byråkratiet og korrupsjonen han ser i byråkratiet som lammer både utviklingen i næringsliv og utviklingsprosjekter.

Ikke på dagsorden

Godt styresett og korrupsjon stod ikke på dagsorden den gang og Bjelland bodde i Rukwa. Det skulle helst overses eller sopes under teppet. Det var ingen fora for å drøfte den type spørsmål og det var heller ikke lett å melde tilbake til ambassaden om misbruk av penger og uregelmessigheter i programregnskapet. Vesentlige forutsetninger for om bistanden lykkes eller mislykkes kan nettopp knyttes til de historiene Bjelland forteller om fra Rukwa.

Boka gir en type tilbakemeldninger om hva som hender på grasrota som er sjelden vare i dagens bistandssamarbeid. De fleste av dagens ’bistandsarbeidere’ har sine erfaringer fra mer overordnet arbeid knyttet til policy, planlegging og koordinering. Dette arbeidet finner sted på ambassader og offentlige kontorer i hovedstedene - meget langt vekk fra den virkelighet Bjelland levde i og hvor alle våre fine bistandsmålsettinger skal realiseres.

Policy og planlegging

Av mange grunner er tiden over for de store distriktsprogrammer i sør med et stort antall utenlandske fredskorpsdeltakere og ’eksperter’. Noe er imidlertid gått tapt med at vestlige bistandsarbeiderne nå arbeider på et overordnet plan i hovedstedene. Blant dagens bistandsarbeidere er det som regel høyt kunnskapsnivå om policy, planlegging og koordinering på overordnet plan, men meget lavt nivå når det gjelder kunnskap og forståelse om hva som skjer i felt der hvor utviklingsprosjektene blir gjennomført. Det var å håpe at mange av rapportene fra de nasjonale mottakermyndigheter om prosjekter på grasrota skulle gi detaljerte opplysninger og analyser om virkningene av utviklingstiltakene. Det gjør de dessverre så altfor sjelden for myndighetenes rapporter er ofte enkle, tamme og tilslørende. Derfor er godt å lese bøker som gir nære og levende beskrivelser om hva som skjer i utviklingsprosjektene vi støtter.

Boken til Bjelland anbefales til alle med interesse for utviklingsspørsmål og bistand. Den er en kjærkommen avveksling fra de mer tekniske konsulentrapportene og fjerne makroanalysene til Verdensbanken.