Hopp til innhold

torsdag 23. oktober 2014Bistandsaktuelt forside

De hvites mørke Afrika-liv

”Vi er ikke afrikanere” og England er ”et fremmed land”. Ungdomsromanen ”Eksil” av Jakob Ejersbo handler om mennesker som oppholder seg i et destruktivt kulturelt tomrom der de ikke hører hjemme noen steder og mangler røtter og tilhørighet.

bokeksil

BOKANMELDELSE

  • Jakob Ejersbo. Oversatt av Linn Øverås
  • Eksil
  • Aschehoug, 2011
  • Anmelder: Tone Bratteli

Fortelleren Samantha – også kalt Sam – kom som 3 åring fra England til Tanzania. Vi følger henne i årene 1983 til 1986 da hun står på terskelen til voksenlivet og alt går i oppløsning rundt henne. Samantha er plassert som uvillig elev på en kostskole og møter nedturene med stadig mer sexfiksering, dop, gin, øl og kynisme. Hun leter etter en identitet og trygghet som ingen kan gi henne.

Faren er en militær som forsøker å drive et hotell samtidig som han stiller seg til disposisjon som leiesoldat for tvilsomme oppdragsgivere. Han kan være voldelig, og hans kontakt med lokalbefolkningen består for det meste av å utnytte unge jenter og tjenere. Barna som blir et resultat av dette drepes og legges i jorda. ”Faren min beholdt bare sine hvite barn”.

Moren drukner seg i gin og tonic og sendes tilbake til England. Hun har ikke råd til en flybillett for å besøke sine to døtre i Tanzania. Samanthas søster – Alison – er den eneste støtten den unge jenta har i livet. Men hun gifter seg etter hvert og får barn. Samantha er håpløst alene.

På kostskolen utfordrer Samantha alle de regler som finnes og trosser alle forventninger som stilles til henne. For hva er egentlig poenget? Faren vil hun skal studere i England, men hva er England annet et kaldt fremmed sted der hun ikke kjenner noen. Og hva holder de hvite på med i Afrika. Leker krig? Driver tvilsomme forretninger? Tilbringer dagene i ambassadene eller finner seg en helhvit klubb med svarte tjenere?

Den danske gutten Christian, som kanskje står Samantha og forfatteren selv nærmest, mener de like gjerne kunne blitt hjemme. ”Nei, for her lever de jo som konger,” sier Samantha. ”Ja, men så har det i alle fall ingenting med å hjelpe Afrika å gjøre,” mener Christian.

Samanthas forsøk på å finne litt nærhet og kjærlighet hos gutta på skolen ender i kaos og ydmykhet. Hun kaster heller blikket på farens venn Victor, en mann som både kan spandere det gode, hvite liv i Afrika på henne og få hennes til sengs. Samantha tørster etter trygghet og tilhørighet. Den galante Victor viser seg å være narkotikahandler og han har en kone på vent hjemme i England. Hun skal føde hans barn.  Igjen går alt i oppløsning.

Samtidig truer myndighetene med ikke å fornye oppholdstillatelsen i Tanzania. Familien skal ut.  Samantha vet hun er hvit utenpå, men føler seg grå inni. Når noen sier hun skal hjem er det i alle fall ikke England hun tenker på.

Som et bakgrunnsteppe til denne mørke historien får vi glimt av den politiske historien, afrikanske landskap og livet i byene. Det er ingen tvil. Vi befinner oss i Afrika. Men de som har sine røtter der er perifere i det forfattergrepet som brukes her.

Det er spesielt og av og til nokså urovekkende å lese en bok der de hvites liv i Afrika står i fokus – ikke som helter, men som en rastløs gjeng som ikke er ordentlig hjemme noen steder og prøver å berge seg som eventyrere, eller på bistand, forretninger og diplomati. Og den prisen dette livet kan ha. Boka viser også fram universelle sider ved ungdommens forsøk på å tøye grenser som voksne helst vil lukke øynene for. Begrepet ungdomsroman skal ikke hindre voksne å gå inn i denne historien.

Et tankekors under lesningen er også hvordan vi kan oppføre oss som de rikingene vi er på det store kontinentet i sør sett opp mot hvordan vi tar imot mennesker fra disse landene om de skulle forville seg hit.

Forfatteren Jakob Ejersbo er dansk, og slo gjennom med romanen Norkraft. Han har bodd flere år i Tanzania.

Ejersbo døde av kreft i 2008, bare 40 år gammel. Han etterlot seg en Afrika-triologi. Eksil er den første som kommer ut. De to andre – novellesamlingen Revolusjon og romanen Liberty – kommer etter hvert. Eksil pirrer nysgjerrigheten på hvilket fortellergrep han velger videre.

Publisert: 03.02.2011

Skriv en kommentar. Vi krever at du bruker fullt navn.

Kommentarer (1)

Eivor Bergum 08.02.2011 11:53

Identitets-ran.

Dette later til å være en roman som belyser ei side innafor "bistand" vi sjelden hører om. Og sett i lys av utkastelsen av den russiske asylanten og papirløse Maria Amelie, der det landet du plasseres i og vokser opp i blir ditt hjemland, er det også relevant. Historia til barn som blir kasteballer og opplever å med tvang bli dratt opp med det de oppfatter som sine røtter og blir identitesløse i psykisk forstand.
Forfatteren har altså bodd i Tanzania og har en portefølje som er interessant. Hva har han sett,, forstått og opplevd? Tragisk er det at han skulle dø så tidlig, men klokt at hans verker blir publisert post mortem.