Drepende systemkritikk

Grådige og kyniske mennesker drev kjøp og salg av fattigfolks blod, og fikk dem til å tro at de gjorde det for fedrelandet. Mange ble infisert av hiv-viruset og døde. "Landsbyens blod" er en grusom og sann  historie.

For ett år siden kunne vi more oss over en av de mest satiriske bøker jeg har lest: "Tjen folket" av den samme Yan Lianke.  Den kinesiske forforfatteren har hatt problemer med sine bøker i hjemlandet, og har måttet ty til selvsensur. Men utenfor Kinas grenser er bøkene hans kommet i usensurerte utgaver.  "Landsbyens blod" er hans andre bok på norsk. Det litterære grepet har beveget seg fra satiren til beksvarte fortellinger og drepende systemkritikk.

Selv fortelleren i denne boka vitner om at dette ikke er lystlesing. Han er en 12 år gammel død gutt. Ja, du leste riktig - død. Hans far er selve hjernen bak det omfattende blodsalget i landsbyen Ding. Fattigfolk vegrer seg i begynnelsen, men blir vist de strålende resultatene som blodgiverne kan skryte av. De har nye, moderne hus og lever det gode liv for blodpengene. Inntil det hele begynner å gå galt.

Folk oppdager at de har væskende byller på kroppen og at kreftene blir borte. Mange syke landsbybeboere stues sammen på en skole for å holde dem unna de som fortsatt ikke har fått "feberen". I dette helvete holder noen fast på en drøm, leter etter en silkejakke til en kjær hustru, lytter til fuglesang, gleder seg over soloppgangen og finner kjærligheten. Men først og fremst er de der for å dø.

I kjølvannet av de mange dødsfallene vokser det fram en ny, svært lønnsom forretning - salg av kister. Kister krever trevirke, og det blir etter hvert rene avskogingen og dermed tørkekatastrofe i landsbyen. Bak kistesalget står korrupte folk som uten skrupler raner kjøpere for det lille de måtte ha igjen. Det er nemlig viktig for familienes ære at de døde kommer i jorda i en standsmessig og rikt dekorert kiste.

Etter hvert som det tynnes ut i rekke finner den unge fortellerens far enda en forretningside for å tyne den siste rest av blod og penger ut av en døende befolkning. To døde sjeler kan vies slik at de ikke går alene inn i dødsriket. Også 12-åringen blir lagt i en overdådig kiste og viet til en noe eldre og like død kvinne.

Dette er en historie om hvordan et onde overtas av et nytt onde og enda ett, inntil menneskene er borte og alt ligger øde. Ondskapen, maktmisbruket og grådigheten satt i et system der alle til slutt blir tapere. Spørsmålet er om nytt liv overhodet kan vokse opp av ruinene.

Dette er drepende og direkte systemkritikk, men også et bilde på at mennesker kan holde fast ved håp og drømmer selv i den mest håpløse situasjon.  Her går følelsesløs kynisme hand i hand med menneskelig varme.

Yan Lianke er en tydelig og viktig stemme fra Kina. En betydelig forfatter.