Et kraftfullt livsverk

Det er en stor og sammensatt innsats som brettes ut i denne boken. Man får bekreftet hvilket engasjement Hoftun lot Nepal nyte godt av gjennom nær fire tiår. Hans innsats blir særegen ved hans evne til å se ting i sammenheng, viljen til å fremme lokal tilpasset infrastruktur, balansen mellom ydmykhet og besluttsomhet og hans overbevisning om at fattigdomsbekjempelse iblant gjør det nødvendig å bryte rammene for tradisjonell misjonsarbeid. Derfor blir undervisning og praktisk opplæring viktig. Derfor må innsats på helsesektoren vektlegges. Derfor må ikke minst fokus rettes mot Nepals fremste ressurs, vanntilfanget, som grunnlag for arbeidsplasser, inntekstgenerering og velferd. Grunnlinjen er Hoftuns kristne tro, men målsettingen for hans virke er ikke noe mindre enn sosial og økonomisk sikkerhet for nødstilte mennesker og en mer verdig hverdag for de mange, ikke minst for nepalske kvinner.  
I beskrivelsen av dette brede lerretet får forfatteren også fram de mange motsetningene som blir en del av Hoftuns virke i Nepal. Ikke alle aksepterer like lett at misjonsbefalingen blir en del av motivasjonen, ikke selve jobbutøvelsen. Hoftun og hans kolleger i møter perioder mye skepsis i nepalske lokalsamfunn, hvor mange - ofte med vikariende motiver - søker å fremstille Hoftun som våpendrager for vestlig imperialisme, som trekker ungdommen bort tradisjonelle levemåter og ønsker å trekke ut naturresssurser til egen fortjeneste. Når Hoftuns innsats i perioder sammenfaller med økende politisk radikalisering i Nepal er det ikke overraskende at hans virke blir en del av de stedlige tumulter, til dels med voldelig tilsnitt.
Boken baserer seg på et rikt tilfang av primærkilder. Det er forfatterens styrke, men også svakhet, at han har årelangt kjennskap til hovedpersonen og hans nærmeste. Mye kommer nært. Fornavnene blir mange, detaljene iblant påtrengende, fremstillingen tidvis ordrik og omstendelig. Forfatterens respekt for hovedpersonen lar seg ikke skjule, men noe av dette balanseres ved at han ikke går av veien for også å betone også svake sider ved Hoftun som bedriftsleder i til dels konfliktfylte lokalsamfunn. Man savner iblant større avstand til personer og stoffunderlag. Når forfatteren prisverdig nok forsyner oss med et omfattende kildetilfang burde det vært mulig å redusere omfanget av sitater fra andre bøker, ikke minst fra Hoftuns egne verker.
Dette gjelder særlig de innledende delene av boken. 
Når Odd Hoftuns innsats i Nepal fortjener stor oppmerksomhet, trolig mer enn det som er blitt ham til del, skyldes det blant annet at han langt mer enn andre «idealister» kombinerte en solid faglig utdanning med forståelse for forvaltningsmessige spørsmål. Og mer enn mange andre innen sin faglige bransje forsto han at maskinelt utstyr og all nødvendig teknisk infrastruktur har sin hovedverdi om det blir satt i en hensiktsmessig organisatorisk sammeneheng, med særlig vekt på «human capacity building», et begrep han ofte vender tilbake til. Produksjon av kraft inngikk derfor i et konstruktivt samspill med yrkesopplæring. De unge på skolebenken var like viktige som driftsfolket blant turbinene.  
Peter Svalheim kler sin beretning i et godt språk, om enn noe blomstrende iblant. Forfatteren behandler på en prisverdig måte krisene som rammer familien Hoftun, kriser som gir styrke mer enn håpløshet. Vanskeligere er det for Hoftun å håndtere pengemangel, svik, misunnelse, «kverulerende kjekleri», sendrektig byråkrati og påstander, også innen Misjonen, om at hans filosofi var et «hån mot nepaleserne». Mange delkapitler er ganske underfundige i sin karakter, f.eks. hvordan salige Haakon Lie lar seg imponere av Hoftuns innsats. Noen unøyaktigheter er til å leve med, og godt er det å slippe gnål om manglende forståelse i Norad for en som tenker «radikalt og annerledes». Snarere tvert imot, forfatteren er raus i sin konstatering av at Norad ble en viktig og verdifull partner for Hoftun og hans livsverk.