Kongo - det skamslåtte landet

To nordmenn som ble stilt for retten tiltalt for mord satte imidlertid landet på mediakartet. De som ønsker å vite mer om hva som skjer i dette tredje største landet i Afrika, vil finne en rik kilde i boka "Leopardens dans" av Lieve Joris.

Forfatteren er født i Belgia, men har brukt det meste av sitt voksne liv på reise - i Afrika, Midt-Østen og Øst-Europa. I rundt tretti år har hun reist i Kongo, et land hun er glad i og med mennesker hun tydeligvis har et varmt et hjerte for. Men sorgen er også der. Ti millioner klarte troppene til hennes landsmann Kong Leopold å ta livet av. Og minst fem millioner har mistet livet i den 2. kongolesiske krigen som startet i 1998, omtrent samtidig som forfatteren kom nok en gang til Kongo med sin lynskarpe penn.

For "Leopardens dans" tar oss tilbake til året 1997, året da barnesoldatene til Laurent Desire Kabila tar kontrollen over Lumumbashi. "Løven" Kabila seiret over "Leoparden" Mobutu, eneherskeren som hadde levd stort på makten han dirigerte fra sitt paradisiske palass i årevis. Maktkampen som utspilles er nådeløs.

Med et sikkert litterært og journalistisk grep tar forfatteren oss med inn i hjertet til Kongo og herjingenes konsekvenser for rundt 66 millioner mennesker som lever der, mange på flukt i eget land.

Vi ledes gjennom de ødelagte gatene i hovedstaten Kinshasa og Kinsangati der menneskene lever i frykt og fattigdom. Hjemmene deres er ribbet og ødelagt.  Maten er dårlig hvis den overhodet finnes. Lovløsheten og fortvilelsen er stor.

Joris' reise slutter ikke i de store byene eller i baren på Hotell Inter der makteliten og mediefolkene møtes. Hun blir med på en holk av en båt som frakter gods langs elva inn i områder der krigen krever daglige ofre, og der en hvit kvinne antakelig er en engangs-opplevelse.. Hun sover på dekk og i skitne senger, lever med båtfolkene og besøker folk i landsbyene.

Forfatteren kommer opp i hissige diskusjoner om forholdet mellom folkegrupper, om Rwanda der den store massakren fant sted et par år tidligere og der hatet har spredd seg til Kongo, mottar hatske utfall mot FN-styrkene og er vitne til folks livstruende hjelpeløshet overfor makthaverne og soldatene.

Hvem vet hvor mange som blir voldtatt rundt i landsbyene, hvor flyktningene gjemmer seg og hvor det er blitt av det lille de hadde. En fortvilet og overarbeidet lege mangler alt. Landet er tvers gjennom korrupt. Og vi tas med på en rettssak som til forveksling likner noe på den vi har vært vitne til i det siste. Også avgåtte Mobutus palass i hovedstaten er ribbet.

Og soldater med rett til å skyte eller hakke løs med knivene sine kan dukke opp overalt. Det er rett og slett rått.

Joris ble i Kongo i seksten måneder og opplevde krigen og det store menneskelige traumet som utspilte seg fra innsiden.  Hun skriver direkte og nært, detaljert og levende. Leseren kan ikke vri seg unna tragedien, for her presenteres vi for et land med rike naturressurser som likevel råtner på rot. Den gjenreisingen de nå er inne i virker skjør. Historisk sett har også europeerne forsynt seg grådig av Kongos naturgitte gaver.

Boka anbefales dem som søker innsikt som raske nyheter ikke fanger opp. I tillegg er den skrevet med en litterær penn og et engasjert  kvinneblikk  - den er rett og slett en spennende leseropplevelse. En av de beste i  Spor-serien.

TONE BRATTELI