Livstruende og korrupt maktkamp i Sør Afrika

Bøkene hans brukes som lærebøker av studenter som vil sette seg inn i hva som har skjedd i Sør-Afrika etter at apartheid ble historie. ”Hvit skygge” er hans fjerde roman som er oversatt til norsk.

Denne gangen dominerer de hvites liv i Sør-Afrika handlingen i boka. Livvakten Lemmer – som aldri presenterer seg med mer enn dette ene navnet – har vokst opp i den hvite, fattige underklassen. Hans ironi og karakteristikker av de ”rike” er besk og full av forakt. Selv har han en noe frynsete fortid - han har blant annet vært innom en fengselscelle - før han gjør et forsøk på å livberge seg som livvakt. Den myndige Jeanette Louw gir han oppdrag gjennom sitt byrå Body Armour.

Lemmer har passet på ministre og snust rundt i maktens korridorer. Han er en mann som stiller spørsmål når Mosambiks president dør i en flyulykke, men han stiller dem bare til seg selv. Lemmer utfører sine oppdrag i taushet. Han er livvakt, ikke etterforsker.

En kvinne som lever på solsiden økonomisk sett, Emma Le Roux, engasjerer Lemmer som livvakt når hun blir utsatt for drapsforsøk. Emma er på jakt etter sin bror som er erklært død, men som hun er sikker på lever. Noen vil ikke at hun skal få svar på spørsmålet sitt, og legger ut dødbringende feller for henne. De lykkes i den grad at hun ender på sykehus i koma.

Lemmer lever etter sine egne regler. To av dem er at han ikke skal bli personlig involvert i sakene han holder på med, og at han aldri skal stole på små kvinner. Med Emma bryter han begge reglene.

Innenfor denne historien løfter Meyer igjen fram sitt samfunnskritiske syn på deler av utviklingen i Sør Afrika. Det handler om krav på land og fortsatte rasemotsetninger. Sentralt står også miljøkriminalitet i stor skala der truende arter er mål for kynisk grådighet og jakten på elfenben fortsetter. Konflikten mellom dem som vil ofre alt for å verne mangfold og kultur og dem som bare ser etter profitten er dyptpløyende.

Midt oppe i dette foregår det en maktkamp som også inkluderer korrupsjon og andre skitne metoder.

I kjent stil konstruerer Meyer en historie som drives fram i høyt tempo og overraskende innfallsvinkler. Likevel er det som om han mister grepet litt her og der og går litt uryddig fram og tilbake i sin egen historie. Denne leseren savner det enorme trykket som er i bøkene om frihetskjemperen Tobela Mpayipheli, et trykk som ikke slipper taket.  I ”Hvit skygge” glipper det av og til og en noe strammere redigering ville nok ha fjernet dette.

Historien har likevel sine sterke og spennende sider. Nok en gang får vi mengder av innsikt om tilstanden i Nye Sør Afrika, og denne gangen interessant nok gjennom øynene til en fattig hvit mann.  Mange bokelskere spurte seg hva som ville skje med den Sør Afrikanske litteraturen etter at flere glimrende forfattere hadde funnet sine dramatiske historier i selve systemet – apartheid – i flere tiår. Deon Meyer er uten tvil blant de forfatterne i Sør Afrika som så langt har utnyttet stoffet som åpenbarte seg etter apartheid  best.

 Foto av Deon Meyer av Philippe Matsas/OPALE