Norges kolonieventyr

 Var Norge et uskyldig, perifert og ubetydelig lite land i Europa som ikke på noen måte deltok i koloniseringen for eksempel av Afrika fra 1800-tallet av? Eller var vi en "gratispassasjer" som uten å måtte ta belastningene ved militær innsats og sivil forvaltning, likevel deltok til fulle i den økonomiske utbyttingen som var kolonialsmens drivkraft? Hvem var i så fall de norske aktørene?

Boka er en antologi der det formidles sentrale tema og konklusjoner fra de ulike enkeltprosjektene under programmet. Her behandles tema som skipsfartens betydning, myndighetenes arbeid for å fremme norsk eksport (konsulatsaken), hvalfangsten og de kulturmøter og arbeidskonflikter som fulgte med den, trelasthandelen og handelsmann Olsens virke på Zanzibar , settlerne som slo seg ned i Øst-Afrika og drev jordbruk, de norske superkapitalistene med Christian  Thams i spissen som bygget opp et storkonsern i Portugisisk Øst Afrika (Mosambik). Fristaten Kongo ble virkelig et mulighetenes land for mange reiselystne lykkejegere også fra Norge. Kongo-farerne hvor av mange skaffet seg tilleggsinntekter ved å selge til museer og andre medbrakte "etnografika," det vil si samlinger som i dag forvaltes av Bergen Museum og Historisk Museum. Og i et eget kapitel dekkes nordmenns bosetning på Salomonøyene i Stillehavet, i et annet beskrives bosettingen på Cooks Island - og så, sikkert ukjent for mange: Historien om nordmenn på Hawai. Og det siste er en utrolig spennende og fasinerende historie.

Prosjektets hovedtema har vært å se på hvorledes norske enkeltpersoner og foretak deltok i den ekspansive verdensøkonomien som den industrielle og kapitalistiske utviklingen i den vestlige verden skapte, og som ble selve forutsetningen for den moderne kolonialismen i perioden 1850 til 1950. 

Etter lesing av boka, sitter undertegnede igjen med kunnskap om at nordmenns virksomhet i land langt borte i kolonitida hadde et større omfang enn man skulle forventet. Legger man til den kontakten som boka ikke omhandler, nemlig den som misjonsvirksomheten skapte, får man et bilde av en periode der Norge slettes ikke er en "isolert steinrøys" nord i Europa, men en ganske betydelig aktør i Afrika og Asia spesielt. Bare sporadisk i boka finner man refleksjoner over de etiske problemstillinger kolonialismen reiste: Hvordan så våre landsmenn på den lokale befolkning, på deres kultur, verdier og rettigheter? Der det omtales, sies at våre landsmenn til fulle deltok i kolonialismens grusomheter - med vold, drap og utbytting av befolkningen på det groveste.  Boka gir gode beskrivelser av hvem de var og hva de deltok i. Men det sies lite om hvorledes denne kontakten kom til å bidra til vår oppfatning av oss selv og av andre. Siden Sverige/Norge under Berlin-konferansen

hadde deltatt og gitt sin fulle tilslutning til det "siviliseringsprosjektet" som delingen av Afrika ble presentert som, kan man også spørre: Var det bare eventyrlyst og drømmen om rikdom som drev våre landsmenn til disse delen av verden - eller var de som andre kolonialister også bærere av europeiske verdier og arrogante holdninger? Var de ikke deltakere i "siviliseringsprosjektet?"

 Det er en flott bok som har kommet ut. Den bør interessere alle som er opptatt av å se kontinuitet i Norges forhold til land langt borte. Boka har gode illustrasjoner, men enkelte kapitler hadde vært tjent med å ha kart som viste hvor handlingen foregikk.  Og så kan man selvsagt også spørre seg hvordan man valgte de temaene og historiene man gjorde i WAKE-prosjektet.  Verken nordmenns virke i Egypt eller i keiserens Etiopia er for eksempel dekket.  Svaret på dette er nok at boka ikke er en samlende eller komplett fremstilling av nordmenns virke i Afrika og Stillehavet - men at den gir presentasjoner av enkeltstående forskningsarbeider under WAKE-prosjektet.

 Dette er et prisverdig formidlingsprosjekt fra WAKEs side. Det er blitt en spennende bok som anbefales!

Thore Hem er debatt- og kronikkredaktør i Bistandsaktuelt