Ny frodig fortellerstemme fra Zimbabwe

I debutboka ”Klagesang for Easterly” skriver hun skarpt kritisk, men også med masse humor og varme, om livet i Zimbabwe under den maktsyke Robert Mugabe og under trykket av en galopperende inflasjon.

Gappah er født i Zambia, men vokste opp i nabolandet Zimbabwe. For øyeblikket bor hun i Geneve, ikke fordi hun har flyktet, men fordi hun jobber for Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Tittelnovellen i boka handler om Martha Mupengo som lever et vanskelig liv i slummen. Før var Zimbabwe ruinene et historisk monument i Masvingo-provinsen, nå omfatter ruinene hele landet. Bulldosere står klar for å rasere hjemmene til folk og markedene. Vi bringes rett inn i dagliglivet i Harare, og menneskenes daglige slit med å få skarpt sammen nok penger til å holde det gående.

Det som en gang var ett av Afrikas mest utviklede land og et matkammer for befolkningen, er blitt et diktatur i dyp økonomisk krise som gjennomfører systematiske brudd på menneskerettighetene.  Kanskje kan vi håpe på en liten bedring nå.

Gappah tar oss også med inn i den indre krets – makteliten – som står ansvarlig for den mishandlingen vanlige mennesker har vært utsatt for. Disse novellene er fylt med besk ironi og humor. En inflasjon på tre millioner tre hundre og tjuefem prosent per år har gjort alle i Zimbabwe til milliardærer, også de rikes hushjelper og gartnere. Lenge fortsetter likevel donorpenger å strømme inn, ”og vi lærte oss kreativ regnskapsføring”.

For i den indre krets lever de godt. De fyller dagene med pompøse feiringer av presidentens fødselsdag, seremonier, lange taler, skjønnhetskonkurranser, fotball – og ikke minst, overdådige statlige begravelser.  Ministerfruer flyr til naboland med fylte butikker der de kan handle alt de ønsker seg. Banksjefene og ambassadene pleier sine bekjentskaper og samtaler.

I mens skyter korrupsjonen fart.  Folk står i evig lange bensin køer og handler på svartebørs. Dyrkbar jord ligger brakk. Evnen til å overleve og finne veien til en drøm er likevel sterk. Rosie bryr seg for eksempel ikke om at hennes rike beiler har rosa, sprukne lepper og åpenbart lider av det ingen snakker om – AIDS. Alle vet at han allerede har begravd sin første kone og opp til flere kjærester. Rosie vil likevel ikke gi ham opp. Mannen som måtte oppgi pensjonisttilværelsen da pengene ikke lenger var verdt noe gir heller ikke opp. Han begynner å lage kister i stedet.  Det er det alltid behov for.

Penger åpner dører, men vanlige folks penger er ikke noe verdt. Vi treffer en familie som venter på å få sin døde sønn Peter hjemsendt fra London, noe som viser seg å ta lang tid gjennom byråkrati og formaliteter så lenge du ikke kan betale deg ut av det. Og betale kan familien ikke. De sliter allerede med å mette alle slektningene som har samlet seg til en begravelse som trekker ut.

En kvinne som kommer hjem fra Amerika for å delta i en onkels begravelse blir værende i flere måneder. Hun serverer løgner om sitt liv i USA, og det koker til slutt ned til at hun var der illegalt på slutten. Igjen er penger løsningen på nytt pass og nytt visum.

Selv ikke ”vår mann i Geneve” slipper unna skurkene. Han får gladmeldingen om at han har vunnet en million euro, eller 2 000 000 000 000 Zimbabwe-dollar. Det tilsvarer en femtedel av Zimbabwes årlige budsjett. Selvsagt er mannen rundlurt, og alt han sitter igjen med er en gjeld han ikke kan betale og skammen.

Dette er en samling rik på gode historier. Den er kritisk, nær, humoristisk og varm. Som folket i Zimbabwe er det. Da Gappah var på Afrika-uka på Litteraturhuset i Oslo nylig, var hun opptatt av at afrikanere må fortelle sine historier selv og vise mangfoldet både i fortellerstemmer og kultur som dette store kontinentet inneholder.  Afrika er ikke ett land eller en stemme, men uendelig mange. ”Klagesang for Easterly” er et viktig bidrag.