Palestinsk smerteskrik

Forfatteren jobber til daglig med medisinsk forskning i USA. Hun vokste opp i skyggen av seksdagerskrigen i 1967 og har levd en omflakkende tilværelse på flukt fra krig og redsel for overgrep. "Morgen i Jenin" er hennes første roman. Hun skriver: "Selv om personene i denne boken er oppdiktede, er Palestina ikke det, og det er heller ikke hendelsene og skikkelsene i denne beretningen." Historien ligger tydeligvis snublende nær hennes egne opplevelser.

Romanen er bygd opp rundt en dramatisk familiehistorie gjennom fire generasjoner. Sentralt står kvinnen Amal Abilheja som fødes i flyktningleiren i Jenin. Familien hennes kom opprinnelig fra landsbyen Eid Hod der de levde et stille og godt liv med oliventrærne sine. I 1948 fikk livet en helt annen retning. De ble vitner til terror, massakre og bortvising. Familien skulle aldri komme hjem igjen.

Forfatteren tar et utfordrende litterært grep på to andre sentrale personer i boka – Amals brødre Yousef og Ismael. Under dramatiske omstendigheter forsvinner Ismael som guttunge, og familien tror han er død. Har blir imidlertid tatt hånd om av en israelsk familie, og får navnet David. Vi følger livet til brødrene fram til de blir klar over at begge er i live – på hver sin side av en bitter konflikt. På det tidspunktet har Yousef gjennomgått så mange ydmykelser at han har lært seg å lovprise martyriet, mens han bror er en lojal soldat i den israelske hær. Det blir ikke noe godt første møte. Krig forandrer mennesker.

Amal vokser opp i en flyktningleir der kloakken siver ut i gatene, det er mangel på mat og vann, der lufta er så tett at det ikke er plass til håp. Likevel ønsker familien at hun skal få seg en utdanning og komme videre i livet. De sender henne til en skole og et barnehjem i Jerusalem.

Kjærligheten finner Amal i Libanon der hun treffer legen Majid. Heller ikke der blir familien spart for krig. Angrepene i 1981 blir malt i mørke farger, ikke minst de forferdelige forholdene i leirene Shatila og Sabra. Det er på disse stedene Majid jobber som lege, og som han ikke vil forlate. Selv ikke under massakrene. Amal venter barn og drar til Philadelphia i USA. Hun føler seg som et menneske uten hjemsted eller tilhørighet. Og det er der hun får beskjeden om at hennes mann er drept av bomber. Hun har bare datteren Sara igjen.

Heller ikke på amerikansk jord blir Amal spart for påminnelser om konflikten hun har forlatt. Broren Yousefs handlinger bringer amerikanske etterretningsorganisasjoner til hennes dør.

Når hun til slutt drar tilbake til Palestina er det for å vise Sara steder der hun vokste opp og har sine egentlige røtter, og der møter hun også sin bror David. Hvilken skjebne som møter dem får leseren selv finne ut av.

I romanen kommer vi tett innpå mennesker som har levd sitt liv i frykt, sinne og fattigdom. Mennesker som er fratatt alt. Vi møter også kjærligheten, omsorgen og sorgen over tap. Samtidig blir vi minnet på krigene, leirene og hatet.

Det er mye sterk kost som er skrevet i en form som er tilgjengelig for alle. Det historiske bakgrunnsteppet er såpass detaljert gjengitt at ingen behøver så mye forhåndskunnskap for å følge denne familiehistorien. Den gir perspektiv på hva som skjer i et av verdens mest urolige hjørner, samtidig som den åpner døra på gløtt for en forsoning gjennom historiene til de to brødrene. En bok til ettertanke for dem som vil vite mer om de vanlige menneskene bak konflikten og all retorikken i Midt Østen.