Sammensatt og sterkt om palestinsk arv

 

Boken er et møte med mange dimensjoner og innfallsvinkler over temaet "arv", et mangfoldig begrep. Det hele starter i Brooklyn, New York, der bokas fortellerstemme Zaina vokser opp med en palestinsk far og amerikansk mor.  Familien er knyttet til det palestinske miljøet i storbyen. Faren er et oppkomme av kreativitet og balanserer elegant på kanten av det lovlige gjennom sitt virke som kjøpmann.

Som 15 åring blir imidlertid Zaina gravid. Tradisjoner og arv slår ned som en bombe i farens reaksjon, og han jakter på sin datter med kniv en kniv i handa. Hun søker tilflukt hos mormor, og blir der. Men rotløsheten sitter i kroppen. Zaina føler seg ikke hjemme noen steder. Ironisk nok utdanner hun seg til antropolog - yrkesgruppen som blant annet studerer røtter og arv.

En dag kommer det et brev til Zaida fra familieoverhodet, onkelen Abu Jaber, bosatt i den lille byen Wadi al-Rihan på Vestbredden. Han skriver at faren hennes ligger for døden og at hun bør komme for å sikre seg sin arv. Zaina drar. Hun er ikke bare ute etter den økonomiske siden av arven, men er like mye på jakt etter den arven som ligger i identitet og røtter.

Fra dette punktet flettes flere historier sammen, men letes det etter en rød tråd er "arv" nøkkelbegrepet.  Zaida møter en familie som brytes mellom tradisjon og modernisme - mellom gamle sannheter og dagsaktuelle utfordringer. Dette er i Oslo-avtalens første måneder.

Forfatteren gjør det ikke helt lett for oss å holde i mangfoldet av tråder etter hvert som fortellerstemmen Zaida kommer noe i bakgrunnen og følgende persongalleri trer fram:  En småtragisk kjærlighetshistorie mellom onkel Jabers ugifte og etter hvert godt voksne datter Nahla og en aldrende eiendomsmekler synliggjør gamle fordommer om kvinner og deres plass i et mannsdominert samfunn. Den opposisjonelle sønnen Mazen utfordrer familien. En annen sønn, Kamal, har utdannet seg i utlandet og har ingen planer om å komme hjem og gjøre nytte for seg i sitt eget land. Said er utad familiens taper, men livberger seg  av en sukketøyfabrikk.

Gjennom dette persongalleriet føres vi inn i palestinernes sosiale liv på Vestbredden, i politikk, i samhold og oppløsning og i indre uenighet som selve den spente situasjonen har utviklet i en familie.  Det er også sterke scener fra den uendelige køen ved grensen til Israel. "Arven" kan ses på som et mikrobilde av det kompliserte og mangesidige innholdet i palestinernes sak - en sak der nettopp arv og rettigheter står sterkt. Sahar Khalifeh har skrevet en roman med brodd, innsikt og ironi.

Forfatteren er født i Nablus og har studert i USA. I 1988 kom hun tilbake til Nablus og grunnla the Women's Affair Center som etter hvert også er kommet til Gaza og Amman. Det er nærliggende å tenke at det er visse likheter mellom forfatter og fortelleren Zaina.  Hun kjenner i alle fall sitt stoff. Gjennom å tilegne boka til barnebarnet og med ordene "kanskje hun oppdager arven" antyder forfatteren at ingen sluttstrek er satt for historien.

Sahar Khalifeh har fått en rekke priser for sine romaner, og deltok på Litteraturfestivalen i Lillehammer nylig.