”Seksuell terrorisme” i Kongo

Journalisten Jan Speed og fotografen Endre Vestvik har saumfart de mest utsatte delene av det krigsherjede Kongo, og løfter fram en av de verste tragediene ved vår tids krigføring: Voldtekt av kvinner brukes som strategisk våpen for å knekke motstanden. Og det er ikke snakk om enkeltvoldtekter. Småjenter tas av soldatene og blir holdt i fangenskap i årevis. De voldtas – gang på gang.

Seksualitet, innflytelse, straff og redsel er også knyttet til lokale myter. For kvinnene i Kongo er det imidlertid ingen myte, men en realitet.

Overlege Denis Mukwege ved Panzi sykehus i Bukavu kaller det ”seksuell terrorisme”. Han og flere organisasjoner rapporterer om overgrep som er så forferdelige at det er nesten umulig å fatte hvordan det er mulig at det er levende menn som står bak dem. Det er mange tall som legges på bordet, anslag på at mellom 30 000 og 60 000 kvinner voldtas årlig. Uansett hva som er riktig er tallene svimlende høye. Og det er ikke bare i Kongo kvinner har vært utsatt for ”seksuell terrorisme” i en krigssituasjon.

Hjelpere

Boka handler om overgrepene, men den handler også om sterke kvinner som utsetter seg selv for betydelig fare ved å hjelpe ofrene, og om nettverk som støtter hverandre i en ekstremt vanskelig situasjon – psykisk og fysisk. Flere landsbyer i det østlige Kongo og kirkenettverk er knyttet til arbeidet.

De to ”heltene” i denne boka er Mamma Jeanne og Jeanette Kahindo. De er en fredspris verdig. Sexslavene kommer til dem med sine historier og får omsorg og helsehjelp tilbake – så langt det er mulig.  De to kvinnene og deres rådgivere drar også ut til landsbyene for å finne ofre, kvinner om kanskje er utstøtt fra sine familier og nærmiljø på grunn av voldtektene og graviditeter. De trosser krigsfrontene selv om de vet at de kan bli neste offer ute på de nesten uframkommelige veiene. Soldatene er ikke venner.

Krigens dagbøker

Pasientjournalene i det østlige Kongo er krigens dagbøker. Tallet på voldtatte jenter og kvinner som ligger på sykehusene, forteller om hærens framgang og tilbakeslag, heter det i boka. Mange av småjentene og kvinner må gjennom fisteloperasjoner fordi de er ødelagt.  Urin og annen avføring renner ut av dem, de lukter vondt og kan risikere å bli avvist. Men aldri av Mamma Jeanne og Jeanette Kahindo.

Boka er rikt illustrert med fantastiske fotografier. De vondeste er blikkene til små jenter som ligger på operasjonsbordet, og smerten fra kvinner som ligger apatiske i sengene. De vakreste av hentet fra naturen og alle ressursene som dette landet også rommer. Det er bilder fra flyktningleire og dagligliv. Og det er flere bilder av ansikter – både triste og glade.  Bildene er en svært viktig del av boka og forteller sine egne historier.

Jan Speed og Endre Vestvik balanserer fint gjennom å avdekke tragedien og samtidig vise at noen tar tak i den og setter i gang livsviktige støttetiltak. ”Kvinner bærer halve himmelen” – og de lindrer så langt det er mulig der krigen voldtar. Det er et sterkt dokument om hverdagsheltene vi vanligvis ikke hører om.

 

*Jan Speed er nettredaktør i Bistandsaktuelt.

* Bildet viser Jeanette som trøster et barn. Foto: Endre Vestvik

Se UDs video fra lanseringen av boken