Sterk afghansk kvinnestemme

Rahimi er født i Kabul i 1962, men flyktet til Pakistan under den russiske invasjonen. De siste åra har han levd i asyl i Frankrike. Han ble internasjonalt kjent for sin antikrigsroman ”Aske og jord” som også er filmet.  For sin siste bok har han fått den prestisjetunge prisen Goncourtprisen.

Ekteparet som står i fokus i boka bor i krigssonen. Under kamp blir mannen skutt i nakken og kommer hjem i koma. Hans kone – bokas fortellerstemme – holder ham i live gjennom å gi ham en sukkervannoppløsning intravenøst, dryppe øyene hans og be til Allah.

Kvinnen visste ingenting om menn den gangen hun ble giftet bort. Faren var mest interessert i vaktlene – kamphanene – sine, og viste ingen åpen kjærlighet overfor sin kone og sju døtre. Kvinnen foraktet også mannen hun ble tvunget til å leve sammen med.

Den tause mannen begynner etter hvert å likne en ”tålmodighetens stein” eller ”seng-e-saboor”. En stein som minner om den svarte steinen Kaba i Mekka som troende muslimer valfarter til med alle sine sorger og bekymringer. 

Kvinnen i romanen begynner å snakke til sin mann som bare ligger der med svak pust og oppspilte øyne, og alle fortielsene som har vært fanget i hennes egen kropp så lenge renner ut av henne; som utleveringer av seksuelle fantasier, raseri, anger og skam. Ingen vet om mannen hører hennes sterke fortelling. ”Steinen hører på deg, suger opp alle dine ord, alle dine hemmeligheter, helt til den en vakker dag eksploderer. Den faller i grus,” heter det i boka. Handlingen følger samme linje.

Det påstås at kvinner i Afghanistan er blant dem som har det verst i verden, og denne lille romanen på 128 sider underbygger det på samme måte som andre sterke romaner om kvinneskjebner fra det krigsherjede landet som er kommet de siste åra. Det er imponerende hvordan en mannlig forfatter er kommet under huden på en kvinne og hennes opprørende fortelling. Rahimi har gitt oss en viktig stemme som plasserer kvinnenes liv i et historisk, kulturelt og politisk perspektiv.