Sterkt kritisk litterært blikk på bistand

Hovedpersonen Gro er en småbarnsmamma og frilansejournalist på 35 år. Hun har en bakgrunn fra Tanzania der hennes foreldre jobbet, og som var hennes første møte med en verden utenfor Europa. Her fant hun den store kjærligheten hos John – en mann med australsk-amerikansk bakgrunn. De var unge og forsvant fra hverandre, men Gro glemmer ham ikke.

Mange år senere får hennes mann Harald tilbud om å tegne et fredssenter på Sri Lanka, nærmere bestemt i Arugam Bay, et område som ble rasert under tsunamien. Gro har hørt at John befinner seg i samme landet, og pusher sin mann for å si ja til jobben. De flytter til Colombo.

Det er nå historien – som er datert til 2005 - virkelig tar av og utvikler seg til en ganske heftig kritikk av måten ambassader, organisasjoner og andre opptrer på når de er på fremmed mark. I noen glimt tilbake til Tanzania blir vi minnet på skandaler som utplassering av uegnede fiskearter i Victoriasjøen, en katastrofe for befolkningen som bodde der.  Nå skal Harald tegne et fredssenter i et land der skepsisen og motstanden mot norske fredsinitiativ vokser, og på et sted der fiskere kjemper for sitt levebrød mens sterkere interesser bare ser alle pengene som ligger i turismen.

Befolkningen føler seg overkjørt av en 26 år gammel borgerkrig, korrupte politikere, naturkreftene og energiske vestlige hjelpere som mener de sitter på løsningene.

Mer eller mindre frivillig må Gro også pleie kontakt med kvinnene som er blitt med sine menn til ambassadejobber. Der drikker det te, diskuteres hvor de beste butikkene i Colombo ligger, klager over tjenere og sjåfører. Det kan være litt karikert  –  for den rollen er under endring – men gir likevel et troverdig innsyn i livene bak de høye gjerdene i de hvites boområder. Gros forsøk på intervjurunde med kvinnelige tjenere er kostelig.

Fredssentret er en fiasko før de første strekene er satt på arkitekttegningen. Ordet er kontroversielt og politisk delikat. Prosjektet skifter navn til Senter for utvikling.

Oppe i dette er John en slags tvillingsjel for Gro. De er entusiastene som har mistet en mengde illusjoner underveis.

Line Baugstø har solide kunnskaper om de landene hun skriver om.  Analysen er skarp. Innsmettene fra Tanzania kan av og til virke litt forvirrende. Forfatteren forteller egentlig flere historier parallelt.

Dette er likevel en bok som gir innsikt i et miljø som også må finne seg i utlufting. Den tar grundig fatt i vårt ønske om å gjøre noe godt, og så kan det gå så galt. Romanen illustrerer til fulle hvor viktig det er med respekt og ydmykhet kombinert med atskillig historisk og kulturell innsikt når vi nærmer oss mennesker som lever i en helt annen virkelighet enn vår egen. Sånn sett er det en viktig bok som bør leses med åpenhet og selvkritiske briller.

Bildet er hentet fra omslaget