Kenyanske Rasna Warah har satt sammen en leseverdig antologi med bidrag fra 14 bistandskritikere. Boken bør spesielt ønskes velkommen av alle som etterlyser et mer ”bottom-up” og lokalt syn på bistand og utvikling, enn det som har vært fremme i debatten den senere tid.
Warah har samlet bidrag til antologien med det formål å gi et fokusert glimt inn i utviklingssektoren og å gi leseren et afrikansk perspektiv på denne. Videre har det vært et klart og uttalt kriterium for utvelgelse at bidragsyterne skal være så kritiske til utvikling som begrep, ideologi og "industri" at de mener det er et prosjekt som bør legges dødt. De fleste har en tilknytning til Kenya, mange ved at de kommer derfra, andre fordi de har arbeidet der eller andre steder i Øst-Afrika.
Warah plasserer forfatterne som gruppe innenfor "post-development theory" ved at argumentene de forfekter sirkler rundt tre premisser: at utviklingssektoren bedriver nykolonialisme, at utviklingsmodellene favoriserer de rike på bekostning av de fattige, og at de som driver utviklingsarbeid har et verdenssyn og intensjoner som er paternalistiske.
Boka er delt inn i tre. "Development in Action" har de mest varierte bidragene som i stor grad omhandler tingliggjøring av og eksperimentering med mottakerne av bistand, overkjøring og ødeleggelse av Afrikas kulturelle arv og hvordan afrikansk nasjonale elite profiterer på å opprettholde kolonial orden.
Flere av artiklene i neste del - "The Development Set" - omhandler bistandsarbeideres levesett og holdninger, ord uten innhold og diskriminering. Wainainas bidrag, skrevet i kåseriform er det mest underholdende, ikke minst for en som undertegnede som er jevngammel med forfatteren og vokste opp med @bk:We are the World, Band Aid og Bob Geldof. @b: Langt på vei trodde vi at med dem var redningen nær - nå ville endelig all verdens sult og fattigdom bli utradert. Denne og andre artikler tar virkelig en del ting på kornet!
"The Politics of Aid" er den mest forutsigbare delen. Her får vi servert kjente argumenter mot Bretton Woods institusjonene som det påstås leder an i det nykolonialistiske prosjektet, NGOer som karakteriseres som vestlige regimers nikkedukker og giverland som neglisjerer misbruk av bistandsmidler. Fra denne delen satte undertegnede størst pris på Bindras bidrag "Men behaving badly", rett og slett fordi artikkelen er godt skrevet og signaliserer en viss fremtidstro basert på sunne holdninger han mener å spore blant unge afrikanere.
Warah har klart det hun i innledningskapitlet legger opp; Hun gir oss et fokusert glimt inn i utviklingssektoren fra et afrikansk perspektiv. Boka, som kom ni måneder før den nå så mye omtalte "Dead Aid" av Dambisa Moyo (men fikk mye mindre oppmerksomhet), bør opptas som et fullverdig bidrag i debatten om bistand til Afrika. Videre er boka full av gode, til dels humoristiske, anekdoter og fortellinger fra virkeligheten.
Men det er her ett afrikansk perspektiv det dreier seg om. Mange av bidragene greier å provosere undertegnede ganske kraftig. Hovedgrunnen til det er nok fordi boka i så stor grad polariserer og gir et svart-hvitt bilde på den komplekse "sektoren" som bistand og utvikling er. Og dessuten - vel er det vanskelig å være uenig i at en rekke av Afrikas problemer er knyttet til eksterne interesser, men det blir feil og unyansert å tillegge interne faktorer så liten vekt som de fleste av artiklene i antologien gjør.
Anja Sundby Hem har permisjon fra Internasjonalt sekretariat i SSB. Hun har bodd mange år i Afrika, jobbet med bistand i ulike sammenhenger og bor nå i Kampala, Uganda.
Publisert: 29.06.2009
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere anmeldelsen! Benytt skjemaet over for å si din mening.