For en gangs skyld retter verden oppmerksomheten mot Afrika for å oppleve noe positivt. Fotball-VM i Sør-Afrika gjør alle afrikanere stolte og glade, men kanskje også litt nervøse. For de fleste på vårt kontinent forbindes nemlig fotball med grådighet, vanstyre, maktarroganse og snusk i stor skala.
Fotball er en folkesport i hele Afrika, men de viktigste kampene har en tendens til å bli forlystelse for de rike. Heldigvis er det nok av plass til publikummere på de lokale kampene. Foto: Mwanzo Millinga
La oss alle håpe at fotball-VM i Sør-Afrika blir en internasjonal folkefest fylt av glede og forbrødring. Vi håper Sør-Afrika
viser seg fra en fredelig side, og setter vår lit til at den normalt kalde vinteren i Johannesburg kjøler gemyttene både der
og i resten av landet.
Vi rigger oss til foran TV-skjermene hjemme og på offentlige steder. Flere barer har gått til oppgradering av tv-apparater
for å virke mest mulig attraktive på fotballinteresserte gjester. Men de støyende barene er stort sett menns domene.
VM-feberen har de siste månedene og ukene spredt seg over hele Afrika. Ikke minst gjelder det Zimbabwe og Tanzania som var
så heldige å få besøk av VM-favorittene Brasil, som en del av oppkjøringen til VM.
Brasil vant lett 5-1 over vårt landslag Taifa Stars, men det var bare de mest bemidlete som hadde råd til å kjøpe billett
til kampen. Billettene kostet fra 300 kr til 2000 kr. Det er priser langt utenfor rekkevidde for den gjennomsnittlige tanzanianer.
I Zimbabwe var billettprisene nede i 60 kroner for de billigste billettene, og fotballinteresserte tanzanianere raste over
denne forskjellsbehandlingen. For mange kriserammede zimbabwere var nok sikkert også denne prisen i høyeste laget.
I sin grådighet krevde også det tanzanianske fotballforbundet (Tanzania Football Federation – TFF) at lokale journalister
og fotografer måtte kjøpe billetter for å få lov til å referere fra kampen. Det var i tillegg nesten helt umulig for lokale
journalister å få akkreditering og dermed tilgang til stadion i Dar es Salaam. Dette førte til at det var veldig lite å lese
og se i våre egne medier etter fotballkampen.
Lokale journalister beskylder det tanzanianske fotballforbundet for å ha brakt grådigheten innen fotballen til nye høyder.
Fotballforbundet svarer at det var kostbart å arrangere Brasil-kampen og at de er opptatt av å trekke VIP-tilskuere fra næringslivet
til kampene. Det er da fritt for næringslivet å gi bort billetter, både til fattige og rike. Generalsekretær Fredrick Mwakalebela
i det tanzanianske fotballforbundet mener at vanlige folk forstår dette, men det er media som ofte blir sure og kritiske til
alt som foregår i forbundet. Flere aviser skriver at fotballforbundet måtte betale mer enn 40 millioner kroner for å få besøk
av landslaget fra Brasil, men det vil ingen i forbundet bekrefte. Kampen ble kringkastet til 160 land, og inntektene fra dette
er heller ikke kjent.
– Fotballpampene i Tanzania blir helt blindet av muligheten til å tjene penger, og glemmer at fotball er en sport som engasjerer
det brede lag av folket. Det samme skjedde da vårt landslag hadde besøk av Kamerun under VM-kvalifiseringen i 2008. Dette
ble også en begivenhet for de få og rike. Men sjelden var vi sett det så ille som nå. Ledelsen i forballforbundet må vise
mye større ydmykhet, sier sportsjournalist Mohammed Ugasa i avisen The Guardian.
Fotball i Afrika assosieres ikke bare med økonomisk grådighet, men også med overtro og hekseri. Det er en kjent sak av tradisjonelle
juju-menn og heksedoktorer er i sving før de fleste fotballkamper i Tanzania, normalt på oppdrag fra fans på begge sider.
Også før Brasil-kampen forsøkte heksedoktorer å påvirke kamputfallet slik at Tanzania skulle vinne kampen. Men det nyttet
ikke. Mot Kaka, Robinho, Cesar og andre fotballteknikere i øverste verdensklasse, måtte selv den kraftigste heksekunst gi
tapt. Men noen hevder at Tanzanias trøstescoring er et tegn på at heksekraften i alle fall hjalp litt.
Publisert: 18.06.2010
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.