I oktober ble verdensborger nummer 7 milliarder født. Trolig i India. Selv om befolkningsveksten er på vei nedover, vil verdens befolkning fortsette å vokse i mange år til. Innen 2045 er det trolig ni milliarder av oss.

Ingen steder i verden vokser byene raskere enn i Afrika. For de fleste betyr det et liv i slum. Tidligere slumbeboere fra Nairobi har funnet sin egen løsning for å slippe livet i overbefolkede slumstrøk: De bygger like godt en ny by.  

Men det er neppe løsningen over alt. Befolkningseksplosjonen og urbaniseringen i fattige land gir nye utfordringer for bistand - og utviklingsarbeid, noe som vil prege de neste tiårene. Internasjonal bistand er ved et veiskille på mange måter. Og som kjent er det lite det er så mye læring i som å ta et tilbakeblikk på tidligere erfaringer. Her er er bistandsåret 2011:

Rekordhøyt bistandsbudsjett

Med en liten økning er bistandsbudsjettet for 2012 på rekordstore 27,8 milliarder kroner. Energi og skog er fortsatt de store satsingsområdene. Men hvordan vil utviklingen gå? Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) spår nedgang i utenlandske bistandsoverføringer til mange fattige afrikanske land, og sier at "bistandskranene" sannsynligvis vil bli helt stengt om 15 år. 

Nytt i 2011 er at regjeringen sammen med forslaget til statsbudsjett også har levert en rapport til Stortinget om såkalt samstemthet; det vil si hvordan det står til i forholdet mellom norsk politikk på ulike områder og hvorvidt denne er i tråd med målene for utviklingspolitikken. "Dvaskt" var noens respons på initiativet.

Riksrevisjonen kom igjen med evaluering av norsk bistand. Dommen ble knallhard: Manglende styring av norske prosjekter i Afghanistan. Feilinformasjon til Stortinget om prisreduksjon i det store vaksineprosjektet Norge støtter. Dårlig kontroll av 2,9 milliarder kroner til ikke-norske frivillige organisasjoner. 

De fleste store norske bistandsorganisasjonene var tilfreds med statsbudsjettet - og de får store deler av inntektene sine fra staten. – Det er både et demokratisk problem og uheldig for kvaliteten på norsk bistand, mener forsker Asle Toje.

Fortsatt ordkrig om Afghanistan

Slik kommenterte Bistandsaktuelts journalist, Tor Aksel Bolle situasjonen:  President Hamid Karzai må ha tenkt over kontrasten da han åpnet Bonn-konferansen om Afghanistan tidligere i desember. Det må ha slått ham hvor annerledes alt så ut da han for ti år siden deltok på et lignende møte i den samme byen. 

Arven etter 11.september

2011 markerte at det er gått ti år siden 11. september 2001 da islamistiske terrorister sjokkerte en hel verden med et angrep i hjertet av USA. Angrepene endret ikke bare USAs, men også den vestlige verdens utenrikspolitikk. Også den internasjonale bistands- og utviklingspolitikken ble sterkt preget av den nye terrortenkingen, fant journalist Even Tømte ut.

Skuffet over FN-nei


Norge har siden 2006 sagt nei til 20 av 25 forespørsler fra FN om militært personell. FNs spesialrepresentant i Sør-Sudan, Hilde Frafjord Johnson, er skuffet over at de rødgrønne ikke prioriterer bidrag til FN-operasjoner høyere.

Og verdensorganisasjonen avsluttet året med å for andre gang i historien måtte kutte i budsjettene. Norge gir mye penger til FN - men strategien for samarbeidet har ikke vært oppdatert siden 1992. Færre land, færre temaer, mer politisk støtte og en oppdatert strategi. Det er noen av anbefalingene i en evaluering av norsk støtte til demokratiutvikling i FN-regi.

Sultkriser i kø

Verden produserer nok mat til å mette ti milliarder mennesker. Problemet er å få maten ut til de som trenger den mest. – For å unngå nye sultkatastrofer må vi handle nå, uttalte generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid. For Somalia ble det for sent. En massiv nødhjelpsoperasjon er igangsatt, situasjonen er stabilisert, men ved inngangen til det nye året er verden fremdeles langt fra å kunne erklære krisen for over. I kjølvannet har det kommet kraftig kritikk av FNs innsats i landet. Krigsherrer er blitt søkkrike på FN-kontrakter, viste rapport.

Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson er blandt de som er svært krass i sin kritikk av FNs nødhjelpsinnsats i Somalia og Afghanistan. – Vurdér å sende pengene gjennom andre kanaler, lyder hennes oppfordring til utenriksdepartementet.

Nødhjelpsoperasjonen i Somalia har tiltrukket aktører fra hele verden – og det er blitt en kamp om troverdighet – og tall. 

Og mens hjelpeorganisasjoner kjempet for å redde liv og samle inn nok penger, erklærte Kenya krig mot Somalia. Der ble en ny slagmark til: sosiale medier. Det utspiller seg en intens propaganda-krig mellom islamistgruppen al-Shabaab og det kenyanske forsvaret. Ingrediensene er mangfoldige. Men om twitter-trusselen fra Kenya var skremmende tviler vi på: "We will unfollow you on twitter" er vel neppe noe som skremmer al-Shabaab.

Jakt på generalsekretærer

Atle Sommerfeldt blir biskop. Det markerer at den generalsekretæren som har sittet ved roret lengst i en norsk bistandsorganisasjon forlater roret. Dette skrev Bistandsaktuelt på vårparten: Lyst på ny jobb? I løpet av våren skal tre bistandsorganisasjoner ansette nye generalsekretærer. – Det er stillinger som kan tiltrekke folk med store egoer, sier styrelederne i Redd Barna og Norsk Folkehjelp. Stillingene er besatt, blant annet av Åsne Havnelid som tiltrådte i Røde Kors.

Det ble et kvinnekupp, skrev Bistandsaktuelt. Om fire av de fem store har en kvinne på toppen når Kirkens Nødhjelp får ansatt en ny generalsekretær vil vise seg.

Også Norad fikk ny leder. Villa Kulild heter kvinnen som skal sørge for at bistands-norge leverer resultater de neste årene.

Nytt land

Om det har gått fra ille til verre i Somalia, var opprettelsen av verdens nyeste land - Sør-Sudan - et stort lyspunkt. Statsledere fra hele verden var med på markeringen niende juli. Norge legger om bistandssatsingen for å bidra mest mulig effektivt når en stat skal bygges fra grunnen av. Sør-Sudan er blandt de største mottakerne av norske bistandsmidler.

Det tok likevel ikke lang tid før problemene tårnet seg opp: "Slakteren fra Darfur" er på plass i Sør-Kordofan, lød meldingene uker etter feiringen.Den etterlyste krigsforbryteren styrer Nord-Sudans styrker på bakken og det rapporteres om grove overgrep. Situasjonen er fortsatt veldig spent og noen frykter at landet igjen kan ende i borgerkrig.

Norges tidligere bistandsminister, Hilde Frafjord Johnson, fikk jobben med å lede FN-operasjonene i landet.  Hun har også vært sentral i forhandlinger med stridende parter etter 9. juli. – Det var tøft nok å kjempe mot bistandskutt da jeg satt i regjeringen hjemme i Norge. Men dette er nok hakket mer krevende, uttalte hun etter å ha vært i den nye jobben noen uker.

Arabisk vår - flau ørkenbris på bistandsbudsjettet

Årets revolusjonsvind i Nord-Afrika har foreløpig kun blitt til en flau bris på det norske bistandsbudsjettet. Bevilgningen til Midtøsten og Nord-Afrika blir stående på stedet hvil – 500 millioner kroner, men menneskerettighetsarbeidet skal styrkes.

Kostbar møtevirksomhet

Det har vært et år med mange store og mange små møter og konferanser. Men om møtevirksomhet er kostbart ble det ihvertfall tegnet ett nytt veikart for bistand og utvikling i Sør-Korea: Slik kommenterte nettredaktør Jan Speed Busan-møtet: "Internasjonale stormøter om miljø eller bistand gir mange ord for mye penger. Prislappen er høy dersom forbedringene for verdens fattigste eller for de som rammes av klimaendringer er få."

I Tanzania fant sjefredaktør Gunnar Zachrisen ut at
 bistandsgiverne er lei av å finansiere afrikanske eliters jakt etter frynsegoder og godtgjørelser. Et tre-dagersseminar på hotell kan ofte gi like mye i lønningsposen for en lege eller toppbyråkrat som en hel måneds vanlig arbeid. Nå sier giverne stopp. Etter at saken ble satt på dagsorden var dette responsen: - Tanzania er allerede i ferd med å rydde opp i sine ”per diem”-problemer, sier finansminister Mustafa Mkulo. 

Per-diem kulturen er langt fra det eneste problemet i landet som er blant de største mottakerne av norsk bistand. "Et land på generator", slik beskrev journalist Hege Opseth strømkrisen som koster næringslivet millioner av dollar hvert år. 

Kamp om bistandsjobber 


På den hjemlige fronten fant Bistandsaktuelt ut at 
ingen vil være lønnsledende, men at bistands-Norge er villig til å betale for kompetanse. Men du blir allikevel ikke rik av å være bistandsarbeider.

Det er dog ikke bare enkelt å få jobb. Ved høstens opptak til høgskoler og universiteter stod over 860 studieplasser og ventet på idealistene som vil forandre verden. Nesten ingen av dem vil få jobb i bistandsbransjen. Bistandseksperter koster dyrt. Det koster USA over tre millioner kroner å ha en bistandsekspert i Afghanistan. De utenlandske rådgiverne som skal øke lærekompetansen og styrke utdanningsdepartementet koster dobbelt så mye som landets utdanningsbudsjett. 

Palestinsk seier - og innestengt sinne

- Israel har måttet løpe etter Palestina – det er ikke slik det pleier å være, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage om Palestinas FN-diplomati. Hun mener palestinerne har vunnet en stor seier til tross for at fullt FN-medlemskap trolig forblir en drøm. Men om det var en milepæl for palestinerne er veien lang å gå. Bistandsaktuelts Tiril A. Skarstein fant mye innestengt sinne da hun besøkte Gaza. 

De israelske restriksjonene hindrer også vekst i palestinsk næringsliv. - Norge og andre givere betaler, mener Mazen Jadallah i det palestinske finansdepartementet. Han vil heller ha politiske løsninger enn flere bistandsmilliarder.

 Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria har gjennomgått sitt vanskeligste år i fondets ti år lange historie. Korrupsjonsavsløringer og økonomisk krise har fått giverne til å stramme inn pengesekken, og før jul besluttet fondet å avlyse neste runde med utbetalinger. Det globale fondet finansierer mer enn 70 prosent av hiv-medisiner i utviklingsland og rundt 85 prosent av programmene for bekjempelse av tuberkulose.

Les mer om kriseåret:

• Utbetalingsstopp i globalt helsefond
• Pengekrise i globalt helsefond
• Mer korrupsjon i helsefond    

Klima

Forventningene var små foran årets klimatoppmøte i Durban. Men da to uker med forhandlinger var over, hadde verdens land overraskende nok klart å enes om flere viktige spørsmål. Kyoto-protokollen forlenges med fem år. Alle landene har bundet seg til å forhandle frem en framtidig juridisk bindende avtale innen 2015, som vil tre i kraft i 2020. Et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland er også opprettet, selv om det er høyst usikkert hvor pengene skal komme fra.

Ambisiøse hiv-mål

15 millioner hiv-positive skal være i gang med behandling innen 2015, slo verdens ledere fast under FN-toppmøte om hiv og aids i New York i juni. Ifølge UNAIDS har antall hivsmittede falt med en firedel eller mer i 33 fattige land. Men aids dreper fortsatt om lag 1,8 millioner mennesker hvert år. Og for hver person som begynner med medisiner, blir to nye smittet.

Fedme på dagsordenen

9 millioner mennesker hvert år dør før de fyller 60 som følge av ikke-smittsomme, kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. 90 prosent av dem bor i lav- og mellominntektsland. For første gang arrangerte FN et høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer. Bistandsaktuelts Ingvild Sahl dro til verdens mest folkerike land, India, og fant ut at fritert, fet mat gikk ned på høykant.

Ny satsing på kvinner i konflikt