Ønsker rekordstøtte til utdanningsfond

For første gang i historien inviterer det Globale partnerskapet for utdanning (tidligere Education for all, Fast Track Initiative) til giverkonferanse.

I en tid hvor mange store giverland kutter i bistanden til utdanning, håper partnerskapet å samle inn 2,5 milliarder dollar (omlag 13,7 milliarder kroner) under konferansen som går av stabelen 7-8 november i København. Dette er mer penger enn partnerskapet har kanalisert totalt siden opprettelsen i 2002. Målet er å øke fremskrittene mot tusenårsmålet om utdanning for alle innen 2015.

Kutter støtten

Tidspunktet for giverkonferansen kunne neppe vært mer krevende. Nederland, som lenge har vært den største giveren til grunnutdanning globalt, har annonsert store kutt til sektoren. Betydelige givere som USA, Spania og Danmark kutter også i utdanningspostene.

Burkina Faso er blant landene som rammes hardest av pengetørken. Landet, hvor kun 63 prosent av barna får grunnutdanning, vil miste 53 prosent av støtten til sektoren i årene som kommer. Andre land som Nicaragua, Zambia, Benin, Mosambik, Bangladesh, Rwanda og Ghana vil også miste betydelig støtte. I 2008 sto 67 millioner barn i skolepliktig alder uten tilbud om grunnutdanning.

Men bildet er ikke helsvart. Storbritannia og Australia har begge annonsert at de vil øke støtten til utdanning i årene som kommer. Storbritannia har varslet at 25 prosent av bistanden frem mot 2015 skal gå til utdanning. Også Frankrike og Tyskland har antydet at de vil øke støtten til sektoren i fremtiden.

– Lite sexy

Ifølge Hildegunn Tobiassen, seniorrådgiver i seksjon for utdanning i Norad, har det vist seg vanskelig å lokke givere til å satse på utdanning.

– En av grunnene er mangel på politisk lederskap for å få grunnutdanning høyere på den internasjonale agendaen. En annen er at utdanning tar tid. For ministere som sitter i fire år, er det vanskelig å vise til klare resultater innen den perioden, noe som er enklere ved å foreksempel satse på vaksiner, sier hun.

Hun frykter imidlertid at finanskrisen vil gjøre det enda vanskeligere for fattige land å satse på utdanning. Ifølge EFA Global Monitoring Report fra 2010 måtte 7 av 18 lavinntektsland kutte i utdanningsbudsjettene i 2009 som følge av finanskrisen.

– I mange land står utdanningssektoren for 20 prosent av nasjonalbudsjettet. Finanskrisen kan få store konsekvenser for utdanningssystemene i mange land, sier hun.

Har gjennomført reformer.

Det Globale Partnerskapet for Utdanning fikk i 2010 sterk kritikk under en uavhengig  midtveisevaluering. Det ble blant annet beskyldt for å være for tett knyttet til Verdensbanken, for ikke å nå ut til sårbare stater, for manglende resultatrapportering og for svak representasjon av mottakerland og frivillige organisasjoner. Det har nå gjennomført en omfattende reformprosess, som har gjort partnerskapet mer likt andre globale ordninger, som Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Partnerskapets styre består nå av representanter for både giverland og land fra sør, samt privat og frivillig sektor.

– Pengene som gis via partnerskapet støtter opp under landenes egne planer for utdanningssektoren. Målet er å ikke skape parallelle mekanismer, sier Tobiassen.

Norge, svak på utdanning.

Under Hilde Frafjord Johnsens tid som bistandsminister hadde Norge som mål å få bistanden til utdanning opp på 15 prosent av bistandsbudsjettet. Det målet er forlatt, og i 2010 ga Norge om lag 1,6 milliarder kroner til utdanning, rundt 6 prosent av det totale bistandsbudsjettet. Norge er i dag likevel den femte største giveren til utdanning, bare slått av Nederland, USA, England, Japan og Spania. Norge har lovet å øke støtten til det Globale Partnerskapet for Utdanning fra 100 millioner kroner per år de siste tre årene, til 150 millioner kroner i 2011 og 2012.

Hvis det Globale Partnerskapet for Utdanning får giverlandene med seg på å gi til sammen 2,5 milliarder dollar til partnerskapet, lover det å få 25 millioner flere barn innrullert på skolen. Det vil også sørge for at 600.000 nye lærere blir utdannet, at 50 millioner flere lærebøker blir distribuert at en million barn blir reddet fra kurerbare sykdommer.