142 millioner mer til humanitær bistand

Mange var sterkt kritiske til at asyltiltak i Norge skulle sluke store summer av bistandsbudsjettet. ""Asyltiltak er bistandsvinner" ble det sagt. Dette var reaksjonen fra Flyktninghjelpen:

- De rødgrønne vil bruke mer av bistandsbudsjettet på tiltak i Norge, enn på internasjonal nødhjelp.

Bistandsmidlene brukes blant annet bosetting av flyktninger, opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere og norskopplæring i mottak. Norge gjør dette i tråd med OECDs retningslinjer, som tillater at enkelte utgifter knyttet til opphold for flyktinger i Norge og returnering av flyktninger, klassifiseres som bistand. Ordningen er imidlertid omstridt.

I en pressemelding fra departementene begrunnes altså økningen med omfordelinger i bistandsbudsjettet.

- Det henger sammen med reduserte utgifter til flyktninger i Norge, heter det.

Dermed skal pengene i stedet gå til nødhjelp og gjenoppbygging ute i verden.

I påvente av varslede katastrofer på blant annet Afrikas Horn og i Latin-Amerika, satser regjeringen spesielt på humanitær bistand i forbindelse med naturkatastrofer.

- Det er viktig at vi setter av penger til å møte akutte kriser. Av erfaring vet vi at nye naturkatastrofer vil ramme Afrikas Horn, Asia og Latin Amerika i løpet av året, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det satses særlig på gjenoppbygging i Haiti. Jordskjelvet som kostet over 300 000 mennesker livet 12 januar i år rammet landet hardt - både menneskelig og økonomisk.

- Vi øker støtten til gjenoppbygging etter naturkatastrofer med 50 millioner kroner. Pengene skal blant annet gå til Haiti, miljøtiltak, skogplanting, landbruk og energi. Vi øker også støtten til Haiti gjennom internasjonale organisasjoner, sier miljø-og utviklingsminister Erik Solheim.

Norge har lovet til sammen 800 millioner kroner i bistand til Haiti fram til 2014.