Tallene er dyster lesning:
• Hvert minutt dør en kvinne som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel.
• 3,1 millioner barn dør før eller i løpet av sin første leveuke.
• Ytterligere 4,6 millioner barn dør før de har fylt fem år.  
• Selv om noen land har gjort betydelige fremskritt, er bare 23 land på vei til å nå tusenårsmålene om 75 prosent reduksjon i mødredødelighet innen 2015.
• I 12 land har barnedødeligheten steget siden 2000.
Likevel rådet det stor optimisme, da 3000 ministere, parlamentarikere, interesseorganisasjoner og kvinneaktivister fra 146 forskjellige land, samt fem av FNs øverste ledere møttes i forrige uke for å sette kvinnehelse på agendaen under Woman Deliver-konferansen i Washington DC.
– Alt for mange kvinner og barn dør unødvendig. Men vi vet hva vi skal gjøre for å stoppe det. Og vi har aldri vært nærmere et gjennombrudd, sier Jill Sheffield, grunnlegger og leder for Woman Deliver. 

Mulig å nå tusenårsmålene

Ifølge Countdown to 2015- rapporten som ble lagt fram på konferansen, fører mangel på kvalifisert helsepersonell til at to millioner kvinner og nyfødte dør unødvendig. Rapporten argumenterer for at det er mulig å nå tusenårsmål 4 og 5 om mødre- og spedbarnshelse, hvis verden får til en dramatisk økning av politiske og finansielle investeringer.
Og det var nettopp det FNs generalsekretær Ban ki-Moon tok til orde for da han under åpningen av konferansen holdt en sterk appell til verdens ledere om å samle seg til kamp mot barne- og mødredødelighet. Samtidig lanserte han sin globale handlingsplan for kvinners og barns helse. En plan Norge har vært svært aktiv i å utforme, og som mange mener kommer som en direkte følge av at statsminister Jens Stoltenbergs tidlige engasjement på området og hans rolle i utformingen av den globale kampanjen for de helserelaterte tusenårsmålene.

15 milliarder dollar

Ifølge handlingsplanen må verden mobilisere mellom 15 og 19 milliarder dollar mer i 2011 til de 45 fattigste landene i verden for å gjøre de nødvendige fremskrittene i de helserelaterte tusenårsmålene. Frem mot 2015 vil beløpet stige til 45 milliarder dollar.
Det meste av pengene skal gå til å utvikle landenes helsesystemer. Rundt en tredjedel vil gå til særskilte programmer rettet mot barne- og mødrehelse, samt bekjempelser av sykdommer som tuberkulose, malaria og hiv/aids.
For at målet skal nås må alle bidra. De 49 fattigste landene må selv legge to dollar mer per innbygger i potten, mens OECD-landene må gi fire dollar mer per innbygger. Mellominntektsland, privat sektor, ikke-statlige organisasjoner og globale og regionale fond og finansinstitusjoner må også bidra dersom regnestykket skal gå opp. 

Finanskrisen

Mange frykter imidlertid at finanskrisen, som har fått mange land til å kutte i bistandsbudsjettene, samt andre konkurrerende helseinitiativer gjør målsetningen utopisk.
Det er Tore Godal, statsministerens spesialrådgiver i helsespørsmål, uenig i. Han mener historien viser at det nettopp er i trange tider verden har klart å samle seg til felles innsats.
– Vi er nødt til å gripe den unike muligheten vi har nå. Hvis vi ikke genererer 15 milliarder dollar, kan vi si farvel til muligheten om å nå tusenårsmålene. Dette er den siste sjansen vi har, sier han. 

G8 er med

Han har stor tro på at det vil bli annonsert betydelige bidrag under G8-møtet som går av stabelen i Canada 25.-26. juni. Vertslandet har satt barne- og mødrehelse øverst på agendaen, og har selv lovet å gi 1 milliard canadiske dollar til barne- og mødrehelsetiltak, hvis de andre landene følger etter. USA har på sin side gjort barne- og mødrehelse til en nøkkelkomponent i Obama-administrasjonens globale helseinitiativ (GHI) hvor over 12 milliarder dollar skal gå til barne- og mødrehelsetiltak, familieplanlegging og underprioriterte tropesykdommer de neste seks årene.  
Private givere og frivillige organisasjoner er også med, noe Melinda Gates beviste da hun nylig la 1,5 milliarder dollar på bordet til barne- og mødrehelse for de neste fire årene. Den største utfordringen vil ifølge Tore Godal bli å få med seg mellominntektslandene.
– Selv om Kina etter hvert har blitt en stor bistandsyter, er ikke disse landene vant til å gi. Det er noe vi må jobbe mye med for å endre, sier han. 

Freden før krigen

I forrige uke møtte han amerikanske myndigheter i Det hvite hus, canadiske myndigheter i Canada, Angela Merkels stab i Tyskland og franske ledere i Frankrike, for å diskutere hvordan man kan sikre støtte fra alle gruppene, og samarbeide effektivt etter at handlingsplanen er lansert og forhåpentligvis godkjent under FNs toppmøte om tusenårsmålene i New York i september.
– Vi må planlegge freden før krigen kommer, sier han.
Mens enkelte land har tatt til orde for at det må opprettes et nytt globalt fond for kanalisering av pengene, er Norge en pådriver for å ta i bruk Det globale fondet, GAVI og Verdensbankens felles plattform for helsesystemfinansiering. Plattformen, som allerede er tatt i bruk i enkelte land, støtter nasjonale helseplaner, noe som tvinger giverne til å la mottakerlandene selv få styre sin egen utviklingsprosess.

 

 

 

Stoltenbergs helserådgiver: – Ny teknologi kan redde millioner av liv

Washington DC (b-a): Ved hjelp av mobiltelefoner og andre rimelige teknologiske nyvinninger kan millioner av mødre og barn reddes fra sykdom og død.
Norge er sentral i en gruppe som jakter på innovative løsninger som kan redde flere liv og gi mer helse per krone i utviklingsland. Legen Tore Godal, statsministerens spesialrådgiver på helsespørsmål, leder gruppen. Han har klokkertro på mulighetene som finnes innenfor mobilteknologi.
– Ved hjelp av mobiltelefoner kan kvinner i fjerntliggende landsbyer rapportere anonymt om mødredødsfall. De kan motta betaling uten at pengene havner i lommene på mannlige mellomledd i familien. Og de kan få tilgang til livsviktig helseinformasjon. Vi kan få til mye mer hvis vi tar i bruk innovative løsninger på helsefeltet, sier han.
Godal viser til at 85-90 prosent av verdens befolkning har tilgang til mobilsignaler. Kvaliteten på signalene blir stadig bedre, mens kostnadene for bruk av mobiltelefoner er på vei nedover.

Ubegrensede muligheter

David Aylward er leder for mHealth alliansen, et partnerskap mellom UN Fundation, Rockefeller Fundation og Vodafone Fundation som har som formål å støtte mobile-helseinitiativer i utviklingsland. Han ser for seg nærmest ubegrensede muligheter for denne teknologien. Utfordringene ligger i å finne de beste og rimeligste løsningene som gir mest helse per dollar i utviklingsland.
– Bistandsmidlene er begrensede og kjøpekraften i utviklingsland lav. Men folk er villige til å betale, dersom vi tilbyr dem gode og rimelige tjenester. Det er nettopp disse vi jakter på, sier han.
mHealth er en del av innovasjonsgruppen Tore Godal leder. Blant tjenestene mHealth nå ser på er systemer hvor gravide kan registrere seg i et helseregister for mobiltelefonbrukere.
Dermed kan helsemyndighetene sende ut meldinger med informasjon kvinnene har bruk for i de ulike stadiene av graviditeten. Kvinnene kan informeres om hvorfor og hvor de kan få utført hiv-test, og de kan selv bruke telefonen til å stille spørsmål til kvalifisert helsepersonell gjennom graviditeten.  
– Mange barn dør av meningsløse årsaker som forfrysninger, fordi mødrene mangler kunnskap. Hvis vi når ut med grunnleggende informasjon til gravide og mødre, kan mange liv reddes, sier han.

Ultralyd på mobilen

I fremtiden kan mobiltelefonen også brukes til å stille diagnoser. Det arbeides med å legge inn stetoskopfunksjoner og trådløse ultralydprogrammer på mobiler, samt muligheter for å ta blodprøver og å sende resultatene inn til analyse. Dette vil være løsninger lokale helsearbeidere i landsbyen kan bruke, og som potensielt vil kunne redde mange kvinner og barn.
En av hovedårsakene til at kvinner dør i barsel er at de ikke rekker fram til sykehuset i tide. Men hvis de får beskjed om at fødselen snart er i gang, eller at det er stor fare for komplikasjoner, kan de reise inn i god tid i forveien.
Aylward tror kilden til suksess er god koordinering slik at ulike tjenester kan fungere sammen.
– I dag skjer det mange mindre ting her og  der, men det finnes ingen systemer som binder de ulike initiativene sammen. Hvis vi ikke gjør dette riktig, kan vi ende opp som USA med mange ulike systemer,  som ikke er kompatible. Men hvis vi gjør ting riktig, kan informasjons- og kommunikasjonsteknologi spille en svært viktig rolle når det kommer til å styrke utviklingslandenes helsesystemer, sier han.