67 milliarder på bok

Aldri før har ledende FN-organisasjoner hatt så mye penger på bok. Dette går fram av en studie gjort av et fransk konsulentselskap på oppdrag av Norads evalueringsavdeling. FN-organisasjonene har tidligere uttrykt bekymring over konklusjonene som viser at størrelsen på ubrukte midler har økt med over 200 prosent over en tiårs periode.

FN-organisasjonene går likevel ikke med på at de er ineffektive og mener at det ikke er sommel fra deres side som gjør at så mange penger ikke er brukt når årsskiftet kommer.

Studien gir FN rett i at den viktigste årsaken til at så mye penger godgjør seg i bankene er at 73 prosent av giverpengene som FN-organisasjonene får er øremerket bestemte programmer eller prosjekter som noen ganger strekker seg over flere år. Dermed har de mindre såkalte ”kjernebevilgninger” som de kan disponere fritt. En del givere overfører også penger helt mot slutten av året. 

Bedre oppfølging

Studien konkluderer likevel med at givere som Norge i større grad må følge opp hvordan FN-organisasjonene benytter øremerkede midler slik at faktisk brukes og ikke bare godgjør seg i ulike fond. 

Ulike FN-organisasjoner er viktige kanaler for norsk utviklingshjelp. Norge er blant de største bidragsyterne til FNs utviklingsarbeid og humanitære prosjekter. Studien, utført av Investment Developent Consultancy, tar for seg ressursbruk og pengestrømmer i FNs utviklingsfond (UNDP), FNs barnefond (Unicef), FNs høykommissær for flyktninger (UNHSCR) , Verdens matvareprogram  (WFP) og FNs befolkningsfond (UNFPA).

Store renteinntekter

Studien tar for seg utviklingen i organisasjonenes inntekter og bruk av penger i tidsrommet 2001 til 2009. I den perioden mottok de fem FN-organisasjonene nærmere 100 milliarder amerikanske dollar. Ved utgangen av 2009 hadde organisasjonene til sammen 12 milliarder dollar ( 67 milliarder kroner) på bok. Unicef hadde i 2008 renteinntekter på 610 millioner kroner. Det er omlag halvparten av Norges årlige bevilgning til organisasjonen.

I 2010 gikk over syv milliarder fra det norske bistandsbudsjettet til FN. Statistikk fra Norad viser følgende fordeling:

• UNDP fikk 2,1 milliarder
• Unicef fikk 1,3 milliarder
• Øvrige FN-organisasjoner fikk 3,7 milliarder.

En stor andel av pengene brukes på lønninger, pensjoner og sykeforsikringer til ansatte. UNDP og Unicef har begge mellom 8000 og 10 000 ansatte. De fleste er utplassert på land- eller regionskontorer rundt om i verden.

De fem store organisasjonene som er undersøkt  får rundt 80 prosent av inntektene fra deres ti hovedgivere.

Dette er rådene til Utenriksdepartementets FN-stab:

• Det er viktig at givere inngår langsiktige avtaler slik at organisasjonene vet hva de har å forholde seg til over tid, noe som vil lette planleggingen.
• Organisasjonene er nødt til å skaffe nye inntekstskilder for deres kjernevirksomheten.
• Det er viktig at styrene i de ulike organisasjonen holder øye med pengereservene og sørger for mer utbetaling og mer fleksibel bruk av øremerkede midler fra giverne.