Skattefusk svekker helsetjenester

Det er organisasjonen Tax Justice Network som legger fram tallene i forbindelse med en ny kampanje mot skatteparadiser, Tackle Tax Havens.

– Skatteunndragelse svekker offentlige finanser over hele verden, men myndighetene gjør alt for lite til å stanse denne svulsten. Skatteparadiser fører økonomisk krig mot skattesystemene til vanlige land og har innvirkning på disse landenes mulighet til å levere helsetjenester, sier John Christensen, direktør i Tax Justice Network.

De nye tallene er basert på data fra Verdensbanken.

• Europa går glipp av skatteinntekter som tilsvarer 87 prosent av det totale helsebusjettet, mens skattefusk i Afrika fører til tap på størrelse med det som brukes på helse i dag.
• I Bolivia er skatteunndragelse fire ganger større enn det oljelandet bruker på helse.
• I 67 land er skattetapet større enn helsebudsjettet.

 

Afrikas ledere forsømmer helse

Samtidig med at fattige land mister skatteinntekter, har de samme landene heller ikke vist stor vilje til å satse på helse.

Afrikanske land økte sine andeler av egne helsebudsjetter med bare 0,3 prosent fra 2001 til 2007, mens givernes bistand til helsesektoren økte fra 15,3 prosent i 2001 til 20,1 prosent i 2007, ifølge en rapport utarbeidet av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Rapporten ser på helseutgifter i 52 afrikanske land.

På 1990-tallet bidro givere med 7,5 milliarder amerikanske dollar til helsetjenester over hele verden. I 2007 hadde beløpet økt til 21,8 milliarder dollar.  

Her er høydepunktene fra rapporten:

• Givere dekket 43 prosent av kostnadene til helsetjenester i Etiopia i 2006, noe som er fire ganger høyere enn i 2002. I samme periode ble bistanden til helsetjenester i Benin redusert med 10 prosent til 13,4 prosent.
• Givere bidro med 43,74 dollar per person til helse (Development Assistance for Health - DAH) i Namibia i 2007, mens Mauritius kun mottok 65 cent per person i bistand. 
• DAH økte mest i Øst-Afrika fra 2002 til 2006 (fra 19,6 prosent til 28,4 prosent) mot 22 prosent i Vest- og Sentral-Afrika, 20,3 prosent i Sørlige Afrika og 11,5 prosent i Nord-Afrika.
• Halvparten av alle afrikanske land satte av minst 5 prosent av den nasjonale inntekten til helsetjenester i 2007.
• I 2007 brukte syv afrikanske land mindre enn fem prosent av sine totale budsjetter på helsetjenester, sammenlignet med åtte land i 2001.
• I de afrikanske landene med lavest inntekt betalte pasientene en egenandel på mer enn 50 prosent av sine helseutgifter. Regjeringen bidro med 46 prosent.
• I 2007 var det kun fire land som oppnådde Abuja-erklæringens mål om å bruke 15 prosent av årlig nasjonalt budsjett på helse: Burkina Faso (14,8 prosent), Botswana (17,3 prosent), Djibouti (15,1 prosent) og Rwanda (18,8 prosent). Liberia og Malawi nådde målet i 2006 med 16,4 prosent og 18 prosent, men i 2007 hadde budsjettposten falt til 6,4 prosent og 12,1 prosent.
• Botswana og Rwanda hadde størst økning i helseutgifter i forhold til totalt budsjett fra 1999 til 2007 med 8,9 prosent og 9,7 prosent, mens Ghana og Benin hadde størst nedgang med 6,1 prosent og 3,6 prosent.
• Nigerias utgifter til helsetjenester utgjorde 3,5 prosent av nasjonalt budsjett i 2007, en nedgang på nesten 2 prosent fra 1999. Oljesektoren har bidratt til mer enn 80 prosent av landets inntekter, ifølge Extractive Industries Transparency Initiative.

I rapporten blir det nevnt at enkelte land og givere ikke har levert tall, noe som bidrar til å gjøre deler av analysen unøyaktig. Dette gjelder blant annet Somalia, der de nyeste tallene er fra 2001.