Al-Shabaab-krig truer hjelpearbeid

På Flyktninghjelpens kontor i Nairobi er det hektisk aktivitet. Det kommer beskjed om at en bombelignende gjenstand har gått av på veien til flyktningleiren Dadaab. Der sitter det 450 000 mennesker – 160 000 av dem har flyktet fra sultkrisen I Somalia de siste månedene. I verdens største flyktningleir er arbeidet allerede på lavbluss etter at to spanske og en kenyansk hjelpearbeider ble kidnappet og ført til Somalia. Kenyas invasjon i Somalia har gjort sikkerhetssituasjonen enda vanskeligere.

- Vi har matte redusere aktiviteten kraftig, bekrefter Saeed Hersi, områdesjef for arbeidet i sørlige og sentrale deler av Somalia.

Sammen med kollega, programdirektør Eric Demers, er han sterkt bekymret for situasjonen. At det også kommer meldinger om at al-Shabaab truer lærerne som drifter skolene i leiren er dårlig nytt.

De fleste organisasjonene har trukket ut alt utenlandsk personell. Flyktninghjelpen opprettholder programmer gjennom flyktninger som er ansatt, men situasjonen er uoversiktlig. For øyeblikket handler det først og fremst om å opprettholde livsnødvendig hjelp og holde en lav profil, men programmene vil driftes for fullt når sikekrhetsprosedyrer er på plass.

- Sikkerhetsbildet har endret seg vesentlig. Det skal lite til for å skape uro hos flyktningene. De har store humanitære behov og Dadaab er en by på størrelse med Oslo. Jo mindre tjenester, jo mer uro blir det, sier Hirsi og legger til:

- Slik situasjonen er nå er det vanskelig å vite hvem som utgjør en trussel og ikke.

Sikkerhetstrussel

Etter at Kenya erklærte krig mot islamistgruppen for drøye to uker siden har militære bakkemannskaper vært på frammarsj mot den strategisk viktige havnebyen Kismayu. Det har vært kraftige sammenstøt og kenyanske myndigheter, soldater fra overgangsregjeringen og Amisom har brukt bade marinen og luftvåpenet i kampen mot krigerne fra al-Shabaab.

Angrepene, som rettes mot al-Shabaab-kontrollerte områder har drevet tusener på flukt.

- Enda flere blir internt fordrevne. De går fra hus og hjem – uten noen ting, sier Hirsi.

Han reiser med jevne mellomrom til Somalia, og Flyktninghjelpen har internasjonalt personell i landet.

For kenyanske myndigheter har Dadaab vært en hodepine i mange år. De mener leiren utgjør en stor sikkerhetstrussel og at krigere fra al-Shabaab rekrutterer og opererer utfra området. De siste månedene har over 160 000 mennesker flyktet fra Somalia til leiren på den kenyanske siden av grensen. Kapasiteten i leiren, som ble bygget for å huse 90 000 flyktninger for 20 år siden, er allerede sprengt.

Etter den militære aktiviteten startet har tallet på nyankomne falt dramatisk: For drøye to uker siden kom det 3400 flyktninger fra Somalia til Dadaab, ifølge FN. Nå har tallet gått ned til omkring 100 nyankomne som følge av den militære aktiviteten. Men det betyr ikke at flyktningkrisen som Kenya står overfor er løst.

For de som har tilbrakt de siste 20 årene i Dadaab - eller for de som har vært på desperat flukt fra sult og krig i hjemlandet, er det imidlertid lite som tyder på at de noen gang vil kunne vende hjem.

- Det internasjonale samfunnet og myndighetene i landene rundt Afrikas horn må erkjenne at mange av de somaliske flyktningene i regionen aldri vil kunne vende hjem, og legge til rette for integrering. Det var konklusjonen i en ny rapport signert NUPI, Flyktninghjelpen og Refugee Studies Centre i Oxford. 

Alvorlig situasjon

Norges Røde Kors ´områderepresentant, Torild Næss, sier til Bistandsaktuelt at de ikke har noen utenlandske delegater I Somalia – men at hjelpearbeidet opprettholdes takket være organisasjonens lokale nettverk.

- Arbeidet i Somalia har vært styrt på ”remote” i mange år, så sånn sett er ikke dette noe nytt, sier Næss og legger til:

- Intervensjonen gjør situasjonen enda mer vanskelig sørlige og sentrale deler av Somalia. Det er fremdeles en alvorlig sultsituasjon i disse områdene.

Må tenke nytt

Hva som vil skje med Dadaab i fremtiden er usikkert. Ifølge kilder i bistandsmiljøet har det vært snakk om at myndighetene ønsker å flytte deler av leiren til en annen del av landet. Men det eneste som synes sikkert er at det vil bli forandringer i verdens største flyktningleir etter de siste dramatiske månedene.

De siste årene har flere nye organisasjoner startet arbeid i Dadaab. Bølgen av bilkapringer og kidnappinger har understreket hvor sårbar situasjonen er både for hjelpearbeidere og flyktninger.

- Beredskapen omkring sikkerhet har ikke økt, til tross for mange nye aktører. Vi må tenke nytt i forhold til dette fremover, sier Demers til Bistandsaktuelt.

Forverret matsikkerhet

Det er over 100 dager siden FN erklærte hungersnød I deler av Somalia. 750 000 mennesker kan dø av sult om de ikke får hjelp, uttalte verdensorganisasjonen. Om skrekktallet er I ferd med å bli til virkelighet vet ingen, det er alt for mange områder det ikke er mulig å få tilgang til. Unicef advarer i en rapport om at situasjonen kan forverres ytterligere dersom ikke innsatsen intensiveres de neste månedene.

• FN: Tragedien kan gjenta seg

Sivilbefolkningen var allerede hardt rammet da sultkrisen ble et faktum. To tiår med krig og konflikt har gjort motstandskraften liten. At Somalias dødelige cocktail har fått enda en ingrediens gir håp på lang sikt – men på kort sikt er det lite som tyder på at de hardest rammede vil klare seg uten støtte fra hjelpeorganisasjoner.

For de kenyanske bakkestyrkene har regntiden gjort fremrykkingen vanskeligere. For bøndene har krigen gjort det umulig å så.

- Det gjør at i verste fall vil enda flere mennesker være avhengige av matvarehjelp enda lenger, sier Hirsi og legger til:

 - Det vi vet er at det som skjer vil uansett utfall øke de humanitære behovene. Dersom al-Shabaab forsvinner vil det åpne opp områder som har vært stengt for hjelpeorganisasjoner. Mange mennesker vil trenge hjelp.