Hopp til innhold

onsdag 23. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Amerikansk analytiker: – Forvent flere kriger

– Ingen bør tro at militær makt er ut, mener Robert D. Kaplan. Den anerkjente analytikeren tror endringene i maktbalansen i verden kan bety flere kriger og større plass for meglere som Norge.

  • Tips en venn
  • Skriv ut
Kaplan_portrettfoto_155814

Robert D. Kaplan er journalist og forfatter og er kjent som en av USAs store utenrikspolitiske tenkere.
Foto:  Foto: CNAS 

Den amerikanske journalisten og utenrikspolitiske tenkeren tegnet et dystert bilde av fremtiden da han besøkte Norge i midten av januar. Han får også støtte av tidligere sikkerhetsrådgiver for president Jimmy Carter, Zbigniew Brzezinski, som i Foreign Policy advarer om at «internasjonal usikkerhet, økt spenning mellom globale konkurrenter og kaos», kan bli resultatet av USAs fallende makt.

Investerer i militæret

For det er ingen soleklar arvtaker til rollen som «verdenspoliti». Riktignok er Kina på fremmarsj, men som Brzezinski understreker, har selv kinesiske ledere erkjent at landet i lang tid fremover på mange områder vil være et utviklingsland. Den multipolare verdensstrukturen som oppstår, kan by på problemer, ifølge Brzezinski og Kaplan.

– Vi får en mer multipolar verden, og det er en mer ustabil verden, en verden som er mer utsatt for konflikter, mener Kaplan.

Journalisten som har utgitt en rekke bøker om utenrikspolitiske emner skjeler selvsagt til Kinas økende økonomiske, militære og politiske makt, men har også andre bekymringer: Flere mellomstore makter øker sin innflytelse, slike som Tyrkia, Iran, Brasil og Vietnam.

– Disse landene, kanskje med unntak av Brasil, investerer i alle former for militær styrke. Ingen bør tro at hard makt er ut, sier Kaplan.

Brzezinski mener at flere av de mellomstore maktene er i ferd med å tegne opp sine regionale interessesfærer. Ingen av Kinas mektigste naboer er klare for å la Kina ta over det globale lederskapet, og USA har signalisert at de vil være der for sine allierte på den andre siden av Stillehavet, som Japan, Taiwan og Sør-Korea. Det kan bety internasjonale konflikter i Asia, antyder både Kaplan og Brzezinski.

Nye stormakter og interessesfærer kan også legge begrensinger på
muligheten for humanitære interven-sjoner.

– En kjemper for menneskerettigheter når det er beleilig for stormaktene. Det var for eksempel mer beleilig å intervenere i Libya enn i Syria, så da gjorde en det. På 1990-tallet hadde ikke USA noen stormaktrivaler og vi hadde et stort militærbudsjett, så det var beleilig å intervenere i Bosnia og Kosovo, sier Kaplan.

Han tror USA og koalisjoner av land vil fortsette å intervenere der det er mulig og beleilig, men at det i stor grad vil være avhengig av geografi og interessesfærer.

– Vi intervenerte i Kosovo uten at vi samtidig intervenerte i Kaukasus, siden Kaukasus er innenfor Russlands interessesfære, påpeker Kaplan.

Mer fredsdiplomati

– Hva blir så rollen til et lite land som Norge, med fredsdiplomati som nisje?

– I en mer multipolar verden med flere konflikter, vil det også være større plass for meglere som Norge i midten, tror Kaplan.

Samtidig understreker han at det vil være viktig for troverdigheten å ha stormakter med på laget, og at en fredsmegler som Norge kan bli nødt til å samarbeide med nye stormakter, avhengig av hvilke land som har interesser i de spesifikke områdene.

Publisert: 29.01.2012

Sist endret: 25.01.2012

Skriv en kommentar

Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.