Avslører nødhjelps-kompromisser

- Vi vil ikke skape et glansbilde av at nødhjelp er enkelt. Vi vil ha frem at man hele tiden står overfor svært store dilemmaer, sier generalsekretær i Leger Uten Grenser i Norge, Dag Horntvedt.

Boken er utgitt i forbindelse med 40-års jubileet til Leger uten grenser – og er oppsiktsvekkende nok skrevet av organisasjonen selv. Det usminkede bildet av nødhjelpsoperasjoner blant annet i Sri Lanka,  Etiopia og Jemen gir et sjeldent innblikk i hvordan den humanitære scenen har forandret seg – og kompromissene som er nødvendig i forsøk på å få tilgang til hardt rammede områder.

Dette er noen av eksemplene som trekkes fram:

• Avtalen som ble inngått med Srilankiske myndigheter skulle sikre tilgang til kampområder. Leger uten grenser rapporterte ikke i offentligheten om konsekvensene av krigen – selv om de ikke fikk den lovede tilgangen.

• For å opprettholde prosjekter i Jemen trakk Leger uten grenser tilbake en uttalelse som regjeringen mente var upresis og fornærmende.

• I Burma spilte ansatte i Leger uten grenser golf med generalene for å kunne fortsette arbeidet i landet.

Nødhjelpsoperasjonene det fokuseres på i boken viser at ”Leger uten grenser ofte har valgt å ofre ytringsfriheten for å kunne fortsette arbeidet. ” Det legges ikke skjul på at vanskelige etiske dilemmaer følger med.

- Det er problematiske spørsmål. Svarene er ikke hugget i stein. Vi må vurdere situasjonene fra gang til gang, sier Dag Horntvedt.

Forhandler med terrorister

I sultrammede Somalia er Leger uten grenser i forhandlinger med islamistgruppen al-Shabaab. Horntvedt, som i flere år har arbeidet i landet, har selv sittet i slike forhandlinger. I boken ” Humanitarian Negotiations revealed” står det i kapittelet om Somalia at ”alt kan forhandles om”.

- Det er riktig. Vi har hyppig dialog med al-Shabaab på et høyere nivå. Men det betyr ikke at vi går med på alle krav.

- Er det problematisk å forhandle med terrororganisasjoner?

- Vi skiller ikke mellom terrororganisasjoner og andre grupperinger i slike situasjoner. Det er humanitære behov som er styrende for våre handlinger. Forhandlinger må til, alternativet er å la folk dø, sier Horntvedt.

Betaler ikke for å redde liv

Det har vært påstander om at Leger uten grenser har betalt titusenvis av dollar for å registrere prosjekter – og for å få lov til å drifte prosjekter. Dette avviser Horntvedt.

- Vi har forhandlet oss ut av krav som er stilt og betaler ikke for å redde liv. Det som stemmer er at våre ansatte må betale en skatt på fem prosent til al-Shabaab, kommenterer Horntvedt og legger til:

- Men våre lokalt ansatte betaler skatt til myndighetene i alle landene vi opererer . Skal vi til enhver tid vurdere legitimiteten til de som kontrollerer konfliktområder vi arbeider i vil vi få store problemer med å få tilgang til dem som trenger hjelp.

I det sultrammede landet har Leger uten grenser en rekke ganger forsøkt å få tilgang til det man antar er de hardest rammede områdene, men dette har al-Shabaab sagt nei til.

-  Det er et vanskelig kompromiss at vi ikke får tilgang til de hardest rammede områdene. Vi kan ikke garantere at vi når de med de største behovene, sier Horntvedt.

Medisinske vurderinger hellige

I løpet av en 30 år lang og dramatisk historie i Somalia har organisasjonen i perioder valgt å trekke seg ut. Men slik det er nå, hevdes det at det ikke er noe alternativ til å forhandle med al-Shabaab som kontrollerer store deler av landet. ” Alt vi kan gjøre er å akseptere realitetene. Det er avgjørende at vi sikrer at pasienter ikke velges ut på bakgrunn av medlemskap i grupperinger – og at vi ikke velger hvem vi snakker med – inkludert de som hevder at de er fra al-Quaida”, heter det i boken.

- Men hvor langt er det riktig å gå?

- Vi kan gå langt. Vi forhandler med de det er nødvendig å forhandle med for å få tilgang til mennesker som er rammet av en humanitær krise. Men vi går ikke på tvers av grunnleggende prinsipper. Medisinske vurderinger er hellig, sier Horntvedt.

Som nøytral hjelpeorganisasjon har Leger Uten Grenser valgt å ikke mene noe om hva som kan være en løsning for å stabilisere Somalia.

I en så kompleks situasjon som Somalia er det ifølge boken svært risikabelt å snakke ut. "Samtidig som vi sendte ut en pressemelding hvor vi ba Den afrikanske union om ikke å bombe boligområder, unnlot vi å be al-Shabaab om å ikke bruke sivile som menneskelige skjold." Grunnen var at Leger Uten Grenser fryktet å miste tilgang til al-Shabaab-kontrollerte områder. Horntvedt mener det viser hvor vanskelig det er å jobbe i verdens verste konfliktområder.

Viktig å være ærlige

Generalsekretæren i Leger uten grenser i Norge tror ikke at de problemstillingene og kompromissene som er inngått de siste årene er unikt.

- Utfordrer dere de humanitære prinsippene med å velge å inngå så mange kompromisser?

- Nei, det oppfatter jeg ikke at vi gjør. Og det er viktig å understreke at vi ikke er villig til å være tilstede for enhver pris. Jeg tror dette er situasjoner alle opplever. Det vi gjør i denne boken er å være åpne om våre valg – og våre dilemmaer. Bildet av nødhjelp i våre dager er mer komplekst. Det er det viktig å være ærlig på overfor våre givere – og også de vi hjelper i felt.

- Har du eksempler på at dere har sagt ”nok er nok”?

- Etter folkemordet i Rwanda oppdaget vi at vi støttet overgripere i flyktningleirene i Goma. Da trakk vi oss ut, sier Horntvedt.

Diskuteres for sjelden

 - Hvorfor velger dere å gå ut med alle kompromissene som er gjort?

- Årsaken til at vi går ut med dette er at vi tror på verdien av ærlig refleksjon og debatt om de valgene vi må ta for å få tilgang til å redde liv. Å komme uinvitert til en krig, konflikt eller krise for å redde liv er ikke en rosenrød affære; vi må forhandle med de som kontrollerer området, uansett hvem de er; og da blir vi stilt ovenfor vanskelige valg: hva er vi villige til å gå med på for å redde liv? spør Horntvedt og legger til:

-  Boka er således et forsøk på å gi et åpent og ærlig innblikk i hva slike valg betyr for oss, til våre venner, givere og støttespillere. Fordi dette er et tema som altfor sjelden blir diskutert på en åpen måte.