Bønder på flukt fra tørke og flom i Zambia

Zambias Southern Province, en gang landets kornkammer, er blitt rammet av en syklus av tørke og flommer som har gått hardt ut over avlingene og matproduksjonen.
Tørke og flom har også gitt tilbakevendende husdyrsykdommer som nesten har utradert kvegbestanden, og dermed rammet provinsens tradisjonelle hovedinntektskilde.
Bøndene har vært maktesløse vitner til at jorda er blitt ubrukelig på grunn av ekstremt og uforutsigbart vær. For rundt ti år siden kunne bøndene i sørprovinsen la kveget beite på grassletter nær hjemmene. Nå må de gå flerfoldige kilometer selv for å finne beite av dårlig kvalitet til det som er igjen av kvegflokkene.
Flom i det sørlige Afrika. I store deler av det sørlige Afrika er årets flomsesong den verste på mange tiår.
Zambiske myndigheter anslår at flommen vil ramme så mange som 460 000 mennesker. I den zambiske vestprovinsen anslår myndighetene at så mye som 80 prosent av risavlingene og 65 prosent av maisavlingene er blitt skylt vekk.
I nabolandet Namibia har vannmengdene tatt bort livsgrunnlaget for om lag 300 000 mennesker fordi den mektige Zambesielven og dens sideelver har gått over sine bredder. Landsbyer som til vanlig ligger flere kilometer unna elvebredden står under vann.
I Angola anslår FN at minst 220 000 mennesker er rammet av flommen.

Endrer levekår

Den zambiske klimaeksperten Joseph Kanyanga tror at klimaendringer vil endre levekårene til dem som rammes på mange måter.
- Tap av vannkilder vil ramme levebrødet til gjetersamfunn, reduserte avlinger vil sende tradisjonelle seremonier for å feire gode avlinger i glemmeboka og redusert vannstand i elvene kan påvirke tradisjonelle aktiviteter for folk som er bosatt langs elvene, sier dr. Kanyanga, som også er sjefmeteorolog ved Meteorologisk institutt i Zambia.
- Zambia og andre utviklingsland er mer sårbare for klimaendringer, både av geografiske og økonomiske grunner, sier Kanyanga.

Interne klimaflyktninger

Kvegfarmere i Zambias sørlige provins har erfart noen av de negative virkningene av endret og ustabilt klima. Mange tusen dyr har bukket under av sykdommer som skyldes mangel på vann og egnet beiteland. For å unnslippe de nådeløse konsekvensene av tørke og flom har noen familier forlatt hjemtraktene og flyttet til sentrale og nordlige deler av landet, der nedbøren er mer pålitelig og det fremdeles er tilgang på brukbart beiteland.
Tedson Handema (34) flyttet i 1996 fra Kasiya til Serenje i sentralprovinsen, for å komme unna den alvorlige tørken i sør.
Handema er en av mange klimaflyktninger. Han sier tørken var så hard at det ble vanskelig for han å overleve fordi han ikke kunne produsere nok mat til familien. I tillegg var området herjet av kvegsykdommer.
Handema fikk hjelp til å skaffe seg en ny gård i Munte i sentralprovinsen, der han har bodd siden 1996.
- Her kan jordbruket være lønnsomt dersom en arbeider hardt. Det er godt med regn og beiteland for dyra, sier han.
Alvin Siachinji (29) er en annen bonde som forlot sørprovinsen på grunn av endringer i klimaet. Siachinji, som flyttet fra Kaloma i sør til Serenje i 2003, sier at livet i Kaloma ble for hardt etter lite regn og utbrudd av kvegsykdommer. Han fulgte etter sin onkel, som tidligere hadde flyttet fra Kaloma etter langvarig tørke.
- Jeg måtte selge fem av dyrene mine for å få penger til reisen. Jeg kom til Serenje med de gjenværende 26 dyrene mine. Men nå er de blitt mange flere, sier Siachinji.

Fra 275 til åtte sekker

Landsbylederen Ntambale i Monze, en jordbruksby 200 kilometer sør for hovedstaden Lusaka, har sett situasjonen forverre seg til et nivå der jordbruket nesten ikke lønner seg.
- Tidligere brukte jeg å høste 275 sekker med mais, hver på 90 kilo. Jeg hadde råd til å bygge et fint hus. I fjor hadde jeg bare nok til å fylle ei oksekjerre (rundt åtte sekker), sier 75 år gamle Ntambale.
- Nå har vi ikke en gang nok mais til eget forbruk fram til neste høsting, sier han.
Ntambale var også en framgangsrik kvegbonde med rundt 60 dyr, men mistet dem alle på grunn av munn- og klovsyken. Han er nå avhengig av sønnens kveg for å få melk og trekkdyr til pløying.
Han har forsøkt seg med geiter, siden de er mer motstandsdyktige mot sykdom. Men han måtte gi opp, fordi geitene åt opp hele avlingen.
Landsbylederen har merket seg at mange folk, også flere av hans egne slektninger, har flyttet nordover i landet, der det regner mer.
- Jeg bestemte meg for å bli fordi alt som skjer er blitt forutsagt i profetier. Bibelen sier at mot slutten vil ting bli vanskelige og folk vil flytte fra sted til sted på jakt etter et bedre liv, men de vil ikke lykkes, sier han som en kommentar til klimaendringer, tørke og flommer.
Ntambale tror løsningen på klimaproblemene ligger i guddommelig inngripen.