Ber Europa støtte palestiner­nes valg

Det var folkets røst som ble hørt da de to motstandsbevegelsene Hamas og Fatah 4. mai signerte en forsoningsavtale i Egypts hovedstad Kairo. Folkeprotestene i de arabiske landene har i de palestinske områdene manifestert seg i et krav om forsoning mellom Fatah og Hamas og en gjenforening av Gazastripen og Vestbredden.

– Vi feirer at vi har lyktes med å gjøre slutt på splittelsene. Samtidig sender vi en beskjed til de israelske okkupantene om at deres trusler ikke kan stanse forsoningsprosessen, sa Ahmed Abu Arar til The Guardian etter at avtalen var signert.

Han var blant en gruppe studenter på Gazastripen som feiret at de palestinske fraksjonene har blitt enige om forsoning, opprettelsen av en overgangsregjering og utskriving av nyvalg.

– Dette er et resultat av endringene i regionen. Hamas har ikke lenger noen trygg støtte i Syria, og Fatah har mistet støttespillere i Egypt. Samtidig har det kommet et sterkt press fra palestinerne selv. Folk har samlet seg i gatene med krav om gjenforening, forklarer Siniora.

Israel steiler

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ser på avtalen som en provokasjon og har bedt palestinernes president Mahmoud Abbas å velge mellom fred med Israel eller med Hamas. Israel har også svart med å stanse overføringene av palestinske skatteinntekter til de palestinske selvstyremyndighetene.

– Hvordan kan vi skape fred med en regjering der halvparten ønsker Israels ødeleggelse og glorifiserer Osama bin Laden, spør Netanyahu.

USA, som har Hamas på sin liste over terrororganisasjoner, sier at de vil se på sammensetningen av en ny palestinsk regjering før de tar stilling til hvilken innvirkning avtalen får for amerikansk politikk og bistand.

– Hamas vil måtte føye seg etter kvartettprinsippene dersom de skal kunne spille en rolle i den politiske prosessen, er beskjeden fra talsmann i det amerikansk utenriksdepartementet Mark Toner.

Men Storbritannia har signalisert at de ikke nødvendigvis vil kreve at Hamas skal anerkjenne Israel, et av prinsippene Midtøsten-kvartetten, USA, EU, FN og Russland, har stått for. Storbritannias statsminister, David Cameron, har videre gjort det klart for Israel at de kan komme til å støtte en unilateral palestinsk uavhengighetserklæring dersom Israel nekter å ta del i fredssamtaler.

Trenger støtte

– Det internasjonale samfunnet bør nå ha lært en lekse etter boikotten av Hamas etter forrige valg og bør respektere og forholde seg til palestinernes vilje, sier Siniora.

Den palestinske menneskerettighetseksperten er kritisk til hvordan det internasjonale samfunnet har forholdt seg til Hamas, som ble demokratisk valgt i 2006. Videre mener hun at Europa med sin menneskerettighetstradisjon har gjort for lite for å stanse menneskerettighetsbruddene på Gazastripen.

Siniora håper EU, som er den største bidragsyteren til de palestinske selvstyremyndighetene, nå vil opprettholde sin støtte til en palestinsk overgangsregjering, og at Europa kan akseptere resultatet av et framtidig palestinsk valg.

– Dessverre følger EU alltid USAs politikk i Midtøsten. Kanskje kan EU opprettholde bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene, men i de politiske spørsmålene vil de sannsynligvis fortsatt legge seg tett opptil USA, påpeker hun.

Åpner for fredsavtale

Uttalelser om at forsoningsavtalen truer fredsprosessen mellom palestinerne og Israel er primært retorikk fra Israels side, mener Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit fra International Law and Policy Institute. Hun påpeker at dersom forsoningsavtalen holder vil Israel nå ha en partner de kan diskutere fred med, og at utfordringen dermed har blitt spilt over på israelsk side.

– De siste fire årene har splittelsen blant palestinerne vært en av hovedårsakene til at utsiktene til en forhandlingsløsning har vært dårlige. En kan ikke ha en avtale der Gazastripens 1,5 millioner innbyggere ikke er inkludert, sier Hellestveit.

Hun mener at mange ukloke valg ble tatt av det internasjonale samfunnet i 2006 og 2007.

– Det vil nå være klokt av det internasjonale samfunnet å støtte opp om gjenforeningen. Særlig endringene i Egypt har revet Midtøsten-konflikten løs fra et mønster som har vært fastlåst i mange år. Disse endringene må også tas med i betraktningen når man vurderer hvordan man skal forholde seg til palestinernes nye situasjon, understreker Hellestveit, som håper forsoningsavtalen vil holde.

Mer om saken:

Norge avventer ny regjeringsplattform

Utenriksdepartementet mener det er for tidlig å avgjøre om Norge skal fortsette å gi bistand til de palestinske områdene gjennom en ny palestinsk regjering.

– Vi vil vurdere hvordan vi skal forholde oss til den nye palestinske regjeringen på grunnlag av regjeringens plattform, slik vi gjorde i 2007, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Etter at Hamas vant det palestinske valget i 2006, gjorde Midtøsten-kvartetten det klart at de ikke ville gi støtte direkte til de Hamas-ledede selvstyremyndighetene. Det ble derimot åpnet for å gi bistand til palestinerne gjennom andre kanaler.

– Det går ikke å gi midler til en Hamas-regjering som har institusjoner som har bruk av vold og utslettelse av en nabostat som et erklært mål, var utenriksministerens konklusjon.

Men etter at president Mahmoud Abbas i 2007 utnevnte en ny regjering på Vestbredden uten Hamas-deltagelse, ble støtten direkte til de palestinske selvstyremyndighetene gjenopptatt. I 2010 ga Norge i overkant av 73 millioner kroner gjennom de palestinske selvstyremyndighetene. I tillegg kommer penger til myndighetene kanalisert gjennom internasjonale organisasjoner.

Norge er i utgangspunktet positive til at Fatah og Hamas nå har kommet til enighet om forsoning. Støre mener en slik samling er en forutsetning for en levedyktig palestinsk stat og en varig fredsløsning. Men han gir uttrykk for klare forventninger til en ny regjering:

– Vi forventer at den nye regjeringen på en troverdig måte viderefører Fayyad-regjeringens plattform og arbeid for realisering av tostatsløsningen. Sentralt i den sammenheng er prinsippet om avståelse av all bruk av vold, respekt for inngåtte avtaler, respekt for demokrati og menneskerettigheter og videreføring av den palestinske statsbyggingsprosessen, under­streker utenriksministeren.