De kan slå til når som helst og hvor som helst. Dersom ikke det internasjonale samfunnet trår til, vil situasjonen bare bli enda verre. Terrorgruppene bringer stadig mer våpen og folk inn i Somalia, sier Abukar Abdi Osman til Bistandsaktuelt. 
Han er forsvarsminister i Somalias interrimregjering som har fungert siden i fjor sommer. Men de kjemper på vikende front mot opprørsgruppen al Shabaab. 
Ifølge Osman er det om lag 2000-3000 utenlandske soldater tilsluttet al Shabaab. De truer stabiliteten i hele regionen. Dette er soldater som har kjempet i Irak, Pakistan, Jemen og Afghanistan og disse utgjør den største utfordringen for Somalia i dag, sier Osman .
– Vi trenger mer støtte fra det internasjonale samfunnet til å styrke vår egen hær. Vi trenger trening, våpen og utstyr for å konfrontere terrorgruppene.
Al Shabaab hevder de står bak terrorangrepet i Uganda under fotball-VM. Minst 80 mennesker mistet livet i terrorangrepet.
Den somaliske forsvarsministeren mener at terrorgruppen, som knyttes til Al Qaida, vokser. Og i kampen for kontroll over store områder rammes de sivile knallhardt.
– Sivile blir brukt som skjold. Al Shabaab opererer nå i Puntland, helt nordøst i landet. Der var de ikke tidligere. Der har de kastet granater inn blant sivile, sier Osman.

Ynglested for terrorister

Kort tid etter selvstendigheten i 1960 tok kommandant Siad Barre makten i Somalia etter et militærkupp støttet av Sovjetunionen. Den brutale diktatoren styrte landet fram til han ble styrtet i 1991. Mange håpet at Barres fall skulle bli begynnelsen på en demokratisk prosess i Somalia. I stedet ble det starten på årevis med krig, humanitære katastrofer og intense konflikter mellom de seks hovedklanene i landet. Og uten en sentralregjering har landet i mange år vært et fristed for ulike voldelige grupperinger.
– Disse gruppene har hatt de siste 20 årene på å etablere seg og vokse i Somalia, sier forsvarsministeren.
Situasjonen beskrives som svært labil. Al Shabaab kontrollerer store områder av landet og forsvarsministeren frykter terroraksjoner mot internasjonale skip ved kysten av Somalia. Piratvirksomheten i området har lenge vært et problem, men Abukar Abdi Osman mener det er fare for at terrorgrupper kan angripe skipsfarten i blant annet Aden-bukta og forårsake store oljeutslipp.  Den afrikanske unionen har soldater i Somalia, men forsvarsministeren håper og tror at en fredsstyrke fra FN vil avhjelpe situasjonen
– Vi ber også om at en internasjonal styrke vil få et utvidet mandat. Det trengs også langt flere soldater som kan bistå den somaliske regjeringsstyrken, men mange land kvier seg for å sende soldater. Både fordi det er andre fredsoperasjoner å delta i og fordi Somalia er så utfordrende, sier han.
– Er det mulig å slå al Shabaab militært?
– Ja, det er det. Men vi må ha hjelp. Enn så lenge har vi verken nok utstyr, ressurser eller trente soldater til å konfrontere Al Shabaab. Når vi er klare skal vi konfrontere dem, sier forsvarsministeren.
Desperat situasjon. Forsvarsministeren er svært bekymret for den humanitære situasjonen. Hjelpeorganisasjoner får ikke operere effektivt, og nødhjelpstransporter stanses. I områder som er kontrollert av al Shabaab er internasjonale organisasjoner bannlyst. Musikk er forbudt – og som forsvarsministeren sier:
– De gjør som de vil! Vi kjenner ikke situasjonen på bakken i disse områdene. Menneskene der har flyktet fra jobb, hus og hjem. De har ingen mulighet til å overleve uten assistanse. Vi vet at folk dør. Men vi vet ikke om det er i hundretall eller tusentall, sier Abukar Abdi Osman.

Blir bare verre

Kirkens Nødhjelp har for tiden lov til å arbeide i Gedo, Puntland og Mogadishu gjennom lokale partnere
– Situasjonen går fra ille til verre. Stadig flere blir fordrevet, det er sult og håpløshet.  Al Shabaab sier at målet deres er å true stabiliteten i hele regionen. Det har allerede startet i Uganda og Kenya. Dette er ikke lenger et somalisk problem, men en regional konflikt, sier Gaim Kebreab i Kirkens Nødhjelp. 

 

Tror terrortrussel er overdrevet

Forsker Helge Lurås er ­skeptisk til internasjonal ­intervensjon i Somalia. Han frykter samme feilgrep som i Afghanistan

– Burde det internasjonale samfunn satse like mye i Somalia som i Afghanistan for å stanse utbredelsen av terrorisme? 

– Det brukes allerede for mye ressurser i kampen mot terrorisme sammenliknet med hvilken trussel radikale grupper faktisk utgjør. Innsatsen virker til dels mot sin hensikt og skaper økt oppslutning om militante grupper. Det har liten hensikt å gjenta de samme feilgrep i Somalia som man har gjort i Afghanistan. Jeg vil sterkt fraråde økt militær intervensjon i Somalia. Problemet er selvfølgelig at Somalia heller ikke ser ut til å kunne «helbrede seg selv». Man står overfor et valg mellom to onder, sier Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) til Bistandsaktuelt

I rask endring

Al Shabaab er en militant gruppe i rask endring. De oppsto som en separat organisasjon omkring 2006 da Etiopia invaderte Somalia. Nå kontrollerer al Shabaab store deler av sørlige og sentrale deler av Somalia, inkludert det meste av Mogadishu. Det antas å være flere undergrupper i al Shabaab og ulike oppfatninger både om ideologi, målsettinger og taktikk. Men siden de internasjonalt anerkjente myndighetene i Somalia er så svake, klarer al Shabaab foreløpig å kontrollere stadig større områder. De klarer også å motstå styrkene fra Den afrikanske union (AU).
– Den internasjonal anerkjente regjeringen i Somalia kontrollerer kun noen få kvartaler av hovedstaden. De er helt avhengig av utenlandsk støtte for å overleve. De har derfor en egeninteresse av å overdrive al Shabaabs internasjonale terroristforbindelser. Regjeringen ønsker internasjonale militærstyrker og økonomisk støtte og tror muligheten for dette er større jo flere utenlandske krigere man tror det er i Somalia.  2000-3000 utenlandske krigere virker å være et altfor høyt anslag, mener Lurås.

Risikerer økt oppslutning

Al Shabaab er en organisasjon som det er vanskelig å få oversikt over. Ekspertene er sterkt uenig om både styrke, antall, ideologi og hvor sterke båndene er til utenlandske jihadister, som al-Qaida. Det antas å være en hard kjerne av noen hundre soldater med sterk ideologisk overbevisning, og i tillegg opp till 7000 soldater som deltar i krigshandlinger fra tid til annen. 
– De aller fleste er fra Somalia og det er også tilfeller hvor unge menn fra den somaliske diasporaen har reist tilbake for å slutte seg til al Shabaab. Noen få arabere kan befinne seg i Somalia fra tid til annen, men det er trolig et lite antall. Det er ikke kjent at afghanere kjemper sammen med al Shabaab. Noen somaliere har imidlertid oppholdt seg og fått trening i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan, sier Lurås.
Han understreker at alle grupper kan slås militært.
– Det er et spørsmål om hvilke ressurser og metoder man er villig til å bruke. Jeg tror imidlertid ikke Vesten, eller andre afrikanske land, har vilje eller reell kapasitet til å slå al Shabaab militært. Det man kan risikere ved en militær opptrapning, er at al Shabaab får økt oppslutning i Somalia fordi de kan fremstille seg som nasjonale frihetskjempere. USA og Vesten har foreløpig hendene fulle i Irak og Afghanistan. Somalia vil være å gape over for mye, mener Lurås.