Hopp til innhold

søndag 21. desember 2014Bistandsaktuelt forside

Blir han den siste?

Forskerne Henrik Thune og Leiv Lunde foreslår å fjerne utviklingsministerposten. De får støtte fra høyresiden.

BA0513_Heikki_s2_3_275478

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås besøker Bangladesh tidligere denne måneden. Blir han den siste utviklingsministeren som representerer Norge internasjonalt Foto: NTB Scanpix/Harald Henden, VG

Det er i den nye boka «Hva Norge kan være i verden» at Thune og Lunde argumenterer for at norsk bistandspolitikk er i ferd med å miste sin relevans. De to mener norsk bistandspolitikk derfor bør erstattes av en ny globaliseringspolitikk og at utviklingsministerposten bør fjernes.

– Det grunnleggende på utviklingsområdet blir å få til økonomisk vekst. Vi tror at det kunne gi en bedre helhet om utenriksministeren har ansvaret, sier Lunde. Direktøren for Fridtjof Nansens Institutt burde vite en del om hva utviklingsministerjobben går ut på: han var selv statssekretær for tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (Krf.) fra 1997 til 2000 og i 2005.

De blå positive

Sammen med medforfatter Thune, som er seniorforsker på NUPI, ønsker Lunde seg en mer samkjørt utenrikspolitikk og bistandspolitikk.

– Både globalisering og geopolitisk endring gjør dette området mer og mer politisk, og er integrert i hva en utenriksminister skal forholde seg til.  Det er veldig viktig med samordning og koordinering. En integrert politikk hvor en kan se alle virkemidlene samlet, og ikke splitte det opp i en utenrikspolitisk og en utviklingspolitisk agenda, sier Lunde.

På Stortinget mener de blå partiene det er mye positivt i forslagene i Lunde og Thunes nye bok.

– Jeg deler mange av innvendingene mot den oppstykkingen som er i dag, sier Peter Gitmark som sitter i utenriks- og forsvars-komiteen for Høyre.

– Utviklingspolitikken skal inklu-dere handel, utdanning og helse nærings-utvikling. Men utviklings-ministeren har historisk – og også nå – i altfor stor grad vært en statsråd for utdeling av Norges bistands-penger, sier Gitmark.

Bedre styring

Gitmark mener også det er behov for en mer helhetlig politikk.

– Jeg ser gode argumenter for hvorfor vi skal ha én utenriksminister som skal være sjef for hele UD. Men dersom man har en utviklingsminister som evner og får mulighet til å gjøre utviklingspolitikken mer enhetlig, så mener jeg den kan bestå.

Jan Arild Ellingsen sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Fremskrittspartiet. Han synes forslaget om én sjef i UD har mye for seg.

– Det vil redusere faren for faglig uenighet mellom statsråder, og man kan dermed få mer framdrift, noe som vil være positivt.

Han tror likevel antallet statsråder i Utenriksdepartementet ikke vil bli en viktig sak for Frp.

– For oss dreier det seg om å bruke pengene på best mulig måte. Uavhengig av hvor mange statsråder det er, sier Ellingsen.

Vil beholde

I Leiv Lundes tidligere parti KrF, er det imidlertid motstand mot forslag om å fjerne utviklingsministerposten.

– Det er utrolig viktig med en helhetlig politikk, men det er et så stort og viktig område at det fortjener en egen minister, sier Kjell Arild Svendsen, som sitter som varamedlem i forsvars- og utenrikskomiteen.

Han er helt uenig i Lundes påstand om at norsk bistandspolitikk er i ferd med å miste sin relevans, men åpner likevel for økt oppmerksomhet om å skape økonomisk vekst.

-– Man må sette landene i stand til å arbeide seg ut av fattigdommen selv. Vi har for eksempel foreslått å bruke midler fra statens pensjonsfond til å investere i utviklingsland og bidra til vekst, sier Svendsen.

Støtte fra Helgesen

Vidar Helgesen fra Høyre var statssekretær i UD fra 2001 til 2005 og leder nå tenketanken IDEA. Han er høyaktuell for en posisjon den politiske ledelsen i UD hvis det blir regjeringsskifte. Helgesen støtter forslaget til Thune og Lunde.

– Jeg tror at hvis man ser på utviklingsagendaen og hva som skaper utvikling, så er det jo allerede sånn at bistand ikke er det viktigste. Trenden er at bistand blir mindre og mindre viktig, mens handel og investeringer blir mer viktig. Dette krever virkemidler som ligger mye mer på den utenrikspolitiske siden, enn på den tradisjonelle bistandssiden, sier Helgesen til Bistandsaktuelt.

Han mener også det er et «skrikende behov for mer koordinering» av utenrikspolitikken, slik forfatterne av «Hva Norge kan være i verden» tar til orde for. De kritiserer regjeringen for ikke å prioritere tøft nok, og at utenrikspolitikken svekkes av kniving mellom de forskjellige statsrådene i regjeringen.

Leder av tankesmien Civita og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet, ser også for seg at utviklingsministeren med tiden blir overflødig.

– Den viktigste grunnen er at bistand blir mindre viktig. Landene blir rikere, og det er andre politikk-områder enn klassisk bistand som kan bidra vel så mye til utvikling, sier Clemet.

Publisert: 19.06.2013

Sist endret: 20.06.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus