Blokkerer palestinsk vekst

Tre ganger har Israel nektet Khaled Sabawi innreise til Ramallah der han er med å lede et av Vestbreddens største bygg- og investeringsselskap UCI, et selskap familien og arabiske investorer har satset over 200 millioner kroner på. Familien valgte å flytte hovedkontoret fra Gazastripen til Vestbredden etter at Hamas tok over makten på Gazastripen og grensene ble så godt som stengt. Nå forsøker Sabawi og hans kolleger å håndtere det han omtaler som et stadig voksende byråkrati i Ramallah og uforutsigbare israelske kontrollsystemer for import av byggmaterialer og utstyr.

Som barn av en palestinsk flyktning mener 27-åringen, som selv har vokst opp i Canada, at det er viktig å satse i Det palestinske området. Forretningsmannen ville egentlig studere politikk, men i stedet valgte han å bli ingeniør med spesialisering innen energi.

– Pappa sa til meg: Sønn, du er fra Palestina. Livet ditt blir uansett politikk. Studer noe annet, smiler Sabawi.

Mange hindringer

Den politiske situasjonen har stor innvirkning på forretningene.

– Alle restriksjonene fra Israels side fjerner jo noen av insentivene til å investere her, fastslår Sabawi der han sitter i UCIs kontorer i Ramallah.

Airconditionanlegget henter energi fra bakken. Ifølge ingeniøren er kontorbygningen blant de mest miljøvennlige på Vestbredden og UCI har satset stort på utnyttelsen av jordvarme. Men avansert utstyr for bygging av ’grønne bygg’ som utnytter den geotermiske energien i bakken, er flere ganger blitt stående i månedsvis for klarering ved israelske grenseposter. Slike forsinkelser fører til at det påløper ekstra kostnader, forklarer Sabawi.

– Det må være en sikkerhet for investorer. Vi må vite hvordan reglene fungerer slik at det er forutsigbart. I tillegg må vi ha bevegelsesfrihet for våre ansatte og bedre eksport- og importmuligheter, mener han.

Den driftige 27-åringen håper at palestinsk næringsliv skal få en skikkelig sjanse og kunne bidra til økonomisk vekst i Det palestinske området.

– Giverne betaler

Foreløpig er imidlertid den private sektoren liten og forsyner i første omgang det hjemlige markedet. Det palestinske området eksporterte varer for rundt 5,5 milliarder kroner i fjor, det var om lag 22 milliarder kroner mindre enn verdien av varene som ble importert.

– Norge og det internasjonale samfunnet bør legge et sterkt press på Israel for at de skal fjerne alle restriksjonene som hindrer økonomisk vekst i Palestina. Det er tross alt dere som betaler store deler av kostnadene knyttet til det israelske kontroll­regimet, sier Mazen Jadallah i det palestinske finansdepartementet. Jadallah leder avdelingen for internasjonalt samarbeid. På vegne av palestinske myndigheter har han blant annet fulgt opp budsjettstøtten fra giverne. Han har med andre ord svært god oversikt over pengesummene det internasjonale samfunnet spytter inn i den palestinske økonomien. I år er det bedt om rundt 5,5 milliarder kroner for å dekke underskuddet på palestinernes budsjett og støtte et prestisjetungt institusjonsbyggingsprosjekt.

Skryt

Utviklingen de siste årene har fått mange til bruke fine ord.

–  Framgangen vi har sett i Det palestinske området under statsminister Salam Fayyads ledelse er en sann suksesshistorie. Det er et av de mest vellykkede statsbyggingsprosjektene på flere tiår, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da giverlandsgruppen, som ledes av Norge, var samlet i New York i september.

Toårsprogrammet ’Ending the Occupation, Establishing a State’ ble lansert i august 2009. To år etter er det tatt store reformgrep, og giverne mener de palestinske institusjonene holder en standard god nok for en stat, noe president Mahmoud Abbas med glede refererte da han i september la fram en søknad til Sikkerhetsrådet om palestinsk FN-medlemskap.

– De finansstyringssystemene som er innført har skapt tillit til myndighetene. Blant annet har en fått på plass systemer som har gjort det mulig å gå fra utbetaling av lønninger i kontanter til bankoverføringer, noe som har gjort det lettere å følge hvor pengene går, sier Tor Wennesland, Norges representant i Det palestinske området.

Sikkerhetssektoren er bygget om, og sikkerhetsstyrkene er nå både godt utstyrt og godt trent. Det har skapt større trygghet på Vestbredden. I tillegg har justissektoren gjennomgått store reformer, og innbyggernes tiltro til rettssystemet har økt, ifølge en rapport Verdensbanken publiserte i forkant av høstens givermøte. Den palestinske økonomien har vokst med opp mot ti prosent i året, og skatteinnkrevingssystemene er bedret.

Bistands­drevet vekst

Alt skrytet til tross, Jadallah snakker helst om problemene:

– Vår plan var først å fikse institusjonene og det offentlige systemet slik at den private sektoren skulle ha gode rammevilkår og kunne bidra til økonomisk vekst. Men fortsatt gjenstår mye – fordi de israelske restriksjonene fremdeles hindrer en vanlig utvikling av privat sektor, mener Jadallah.

Verdensbanken trekker i stor grad de samme konklusjonene: Det palestinske området har sett en bistandsdrevet vekst, en vekst som ikke har ført til opprettelsen av mange nye arbeidsplasser i privat sektor. Og veksten er ventet å avta.

– Verdensbankens rapport gjør det klart at det som nå gjenstår, er en bedring av tilgangen til internasjonale markeder. Israel må fjerne alle unødvendige hindringer, gjentar Jadallah, som ber om politiske løsninger framfor flere bistandsmilliarder.

Konkurranse

Hindringene for økonomisk vekst er ikke minst tydelige i C-området. Rundt 60 prosent av Vestbredden ble definert som et såkalt C-område i Oslo 2-avtalen fra 1995. I dette området av Vestbredden har Israel fremdeles både militær og sivil kontroll. Det er i dette området de fleste israelske bosettingene befinner seg, godt sikret av israelske soldater.

– Vi hindres for det meste i å utnytte naturressurssene og i å investere i C-områdene. Og prisen på land i A- og B-områdene presses opp, sier Mazen T. Sinokrot, leder av selskapet Palestine Gardens og tidligere palestinsk minister.

Han har likevel fått mulighet til å dyrke cherry-tomater og andre grønnsaker på et stykke land i Jordan-dalen. Forretningsmannen er en av palestinernes største investorer inne landbruk, en sektor myndighetene håper skal bringe eksportinntekter og arbeidsplasser til en framtidig palestinsk stat.

– Jordan-dalen har et unikt klima der den ligger under havnivå og med en temperatur som er langt høyere enn områdene rundt. Dette er et veldig attraktivt jordbruksareal, forklarer Sinokrot.

Det har også israelske bosettere oppdaget og i første rekke er det nå israelske selskaper som drar nytte av ressursene i området. Men Sinokrot har med sine cherry-tomater tatt opp konkurransen. Når tomatene er høstet inn, pakkes de og transporteres til den israelske grensa. Der må de klareres og lastes over i en ny lastebil som frakter dem videre til det internasjonale markedet, blant annet til Norge. Systemet er urettferdig, mener Sinokrot.

– Transportkostnadene er omtrent doblet på grunn av dette systemet. Det ødelegger min konkurranseevne sammenlignet med israelske bosettere som dyrker i det samme området, men som kan kjøre rett gjennom grensekontrollen, forklarer han.

Venter

Den tidligere politikeren roser Norges arbeid som ledere av giverlandsgruppa og sier at Norge blant annet har bidratt til å få inn penger til å sikre palestinernes basisbehov. Samtidig minner han om at det i 2009, da institusjonsbyggingsprosjektet ble lansert, ble snakket om en palestinsk stat innen to år.

– Det var motivasjonen, sier Sinokrot, og slår ut med hendene, som for å vise hvor langt unna en fremdeles er to år senere.

– Den staten er det vi venter på nå, legger han bestemt til.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Palestinsk økonomi

For å dekke 2011-budsjettet på rundt 3,2 milliarder dollar henter de palestinske myndighetene rundt 1,5 milliarder dollar gjennom skatter og avgifter som kreves inn av israelske myndigheter på vegne av de palestinske myndighetene og 750 millioner gjennom skatter og avgifter krevd inn av de palestinske myndighetene.

De gjenværende 967 millionene dollar har de bedt om i budsjettstøtte. Dette er nesten en halvering av budsjettstøtten i forhold til 2008.

Hittil i år har myndighetene mottatt langt færre bistandskroner enn de hadde kalkulert med, dette har skapt problemer for en økonomi med høy bistandsavhengighet. Norges bidrag på 43 millioner amerikanske dollar ble overført i mai.

Samtidig har den økonomiske veksten på Vestbredden avtatt. De siste årene har veksten ligget på litt under 10 prosent årlig, mens den i år er ventet å nå rundt 4 prosent.

Verdensbanken mener veksten har vært bistandsdrevet og advarer om at israelske restriksjoner på fri bevegelse av varer og arbeidskraft, både inne og ut av Det palestinske området og innenfor Vestbredden, gjør det mindre attraktivt å investere.

Kilde: Utenriksdepartementet, Verdensbankens rapport ’Sustaining Achievements in Palestinian Institution-Building and Economic Growth’.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

- Nødvendig for sikkerheten

Kontrollpostene og restriksjonene på import og eksport er der for Israels sikkerhet, understreker det israelske forsvaret. 

På begynnelsen av 2000-tallet var det en rekke terrorangrep mot Israel der mange israelere ble drept, det er årsaken til at vi har bygget sikkerhetsgjerdet og til at vi har behov for å ha skikkelige grensekontroller, sier kaptein Barak Raz, talsmann i det israelske forsvaret.

«Sikkerhetsgjerdet» han refe­rerer til er det som i Norge er mest kjent som muren, og som i dag danner et 440-kilometer langt fysisk skille mellom Vestbredden og Israel. 85 prosent av muren er bygd på land Israel okkuperte under krigen i 1967 og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) gjorde det i 2004 klart at muren og de tilhørende restriksjonene er ulovlige i henhold til inter­nasjonal lov.

– Etter at muren ble bygget har det nesten ikke vært noen terrorangrep. I hvert fall ikke fra Vestbredden, sier Raz, som mener at det beviser at muren og de tilhørende restriksjonene fungerer i henhold til hensikten.

Han er kjent med kritikken i Verdensbankens rapport fra september, der Israel anklages for å begrense palestinernes tilgang til internasjonale markeder og egne naturressurser. Det israelske forsvaret mener likevel at det av sikkerhetsgrunner er viktig for Israel å kontrollere hva som importeres og eksporteres til og fra Vestbredden.

– Jeg vil også understreke at vi har kuttet tilbake på antallet kontrollposter på Vestbredden fra over hundre til omtrent 14, sier forsvars­talsmannen.

Samtidig innrømmer han at det er gjort få endringer for å bedre flyten av varer til og fra Vest­bredden etter 2009. Ifølge en rapport fra IMF ble restriksjonene på eksport, samt import av innsats­faktorer, ytter­ligere skjerpet i 2010.