Brekkstang for bistand til bønder

Landbruks- og matministeren mener økningen til landbruksutvikling på neste års budsjett langt fra er nok.
– Vi kom et lite stykke på vei, men det er ikke bra nok. Jeg har en helt klar ambisjon: At landbruksstøtten skal opp til ti prosent. Det kommer jeg ikke til å gi meg på, sier Brekk.

Bedre budsjettstruktur

I regjeringens forslag for neste års budsjett øker den klimarettede landbruksbistanden i det sørlige Afrika med 20 millioner kroner. Samtidig kuttes den bilaterale støtten til de samme landene med 2,2 prosent. Den store budsjettøkningen kommer imidlertid under UN REDD – FNs program for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse. Her har regjeringen  foreslått å øke fra drøyt 1,4 milliarder kroner i 2009 til 2,1 milliarder kroner i 2010. Hvor stor andel av dette som går til landbruksutvikling, er det imidlertid ikke mulig å lese ut av forslaget til statsbudsjett.
– Nei, det er et problem. Vi må bli mye flinkere til å konkretisere og synliggjøre hva vi gjør. Slik det er nå kan det vise seg at vi faktisk bruker mer på landbruksutvikling enn det som kommer fram i budsjettet, slik at vi framstår som dårligere utad enn det som er tilfellet. Dette må endres, mener Brekk.

Oppvåkning

På FAOs toppmøte om matsikkerhet i Roma har Brekk, sammen med daværende statssekretær i Utenriksdepartementet Håkon Gulbrandsen, representert norske myndigheter. Tilbakemeldingene fra møtedeltakere – ikke minst fra land i Sør – gjør ikke Brekk mindre overbevist om nødvendigheten av å satse på landbruk.
– Det vil bli en oppvåkning om viktigheten av at også Norge satser på landbruksbistand. Dette er noe som utviklingsland etterspør, mener Brekk.
Selv har han helt klare målsetninger for sin politikk:
– Vi skal øke egen landbruksproduksjon, slik at vi i størst mulig grad kan bli selvberget, og vi skal bidra med kunnskap i forhold til plantetilpasning i et stadig varmere klima.

Forsvarer norsk subsidiepolitikk

Brekk ser ingen motsetning mellom å ha beskyttelsestiltak for eget landbruk i form av subsidier og fattige lands adgang til verdensmarkedet, ettersom det gis toll- og kvotefritak for til sammen 64 av verdens fattigste land. Han etterlyser en mer reell debatt om norske landbrukssubsidier i bistandsmiljøet.
– Jeg mener at det ofte skapes unødvendige konflikter i politiske diskusjoner om Norges forhold til WTO og bistand. Den norske landbrukspolitikken er etter min mening tilpasset for å skulle beskytte norsk landbruk, ikke for å ødelegge for internasjonalt landbruk, mener Brekk.
Han mener at norske subsidier ikke er handelsvridende, med unntak av eksportsubsidien på Jarlsbergost til USA.
– Den subsidieordningen har jeg sagt at vi kan fjerne. Ellers mener jeg at subsidier for å bevare for eksempel det norske kulturlandskapet ikke har noen effekt på det internasjonale handelssystemet, sier Brekk, som samtidig understreker at andre land kan tolke WTO-regelverket annerledes slik at subsidiesystemet blir handelsvridende.
Fra 30. november til 2. desember arrangerer WTO den sjuende ministerkonferansen i Geneve. Tema for møtet er WTO, det multilaterale systemet og dagens globale økonomiske system. Her vil utenriksminister Jonas Gahr Støre og Brekk representere Norge. Brekk mener at Norge, med sin deltakelse i WTO, kan bidra til å endre WTO i en retning som også kan komme utviklingsland til gode.
– Det er de store, rike selskapene som er den store utfordringen. Her kan vi og fattige land i Sør ha sammenfallende interesser. Norge ønsker å være en positiv pådriver i WTO, sier Brekk.