Child Africas styreleder: – En glipp

– Det var en glipp at han ikke informerte fadderen om dette og vi legger oss helt flate. Sånt skal ikke skje, men det skjedde altså. Det er bare å beklage. Vi er fortsatt en ganske liten organisasjon som kan bli bedre på flere områder. Men vi jobber hele tiden med å forbedre oss, og i løpet av kort tid vil mye av det administrative være langt bedre, sier Child Africas styreleder.Solberg avviser imidlertid kategorisk at Child Africa systematisk har gitt mindre penger til barna enn det fadderne har betalt inn. Han avviser også at informasjonen til faddere og fadderbarnas familier på noen måte blir manipulert.

Ren idealisme

– Slike påstander gjør både meg og Julie veldig opprørte. Vi har holdt på med Child Africa siden 1991, ut fra ren idealisme. Vi har brukt hundretusener av kroner på dette, av våre private penger. Det er først i det siste at Julie har begynt å ta ut lønn for jobben hun gjør, hun har jobbet gratis i mange år og jeg gjør det ennå.  Da er det svært sårende å få slike påstander kastet mot seg, sier Solberg.  Han hevder at Milton Kwesigas og den anonyme tidligere ansattes påstander er ren løgn. Tilsvarende benekter han også at den tidligere kjøkkensjefen Asapha Sane er blitt oppsøkt og truet av Julie Solberg.
– Kwesiga stjal penger fra Child Africa og vi ble nødt til å sparke han, noe vi gjorde med hele foreldreforeningen og skoleledelsen til stede. Siden har han forsøkt å hevne seg på alle mulige måter. Ikke et ord av det han sier er sant.
– Men vi har sett oppsigelsesbrevet hans? Og hvorfor har dere ikke politianmeldt han hvis han stjal penger?
– Han sa opp fordi han visste han ville bli sparket uansett. Vi har ikke politianmeldt han, det er riktig. Jeg ville gjøre det, men Julie ønsket det ikke for hun synes synd på kona og barna hans. I ettertid er det klart at vi burde ha gjort det, sier Solberg.

Uheldig

Næringslivsmannen fra Moss sier til Bistandsaktuelt at han nå innser at de ikke burde skrevet på Child Africas hjemmesider at 100 prosent av pengene som fadderne gir går til barna, når det, ifølge ham, «bare er 80-90 prosent som gjør det».– Både jeg og Julie ser nå at det kanskje var litt uheldig. Poenget er at det alltid har vært vår ambisjon og intensjon, og i prinsippet gjør vi det, selv om vi kanskje ikke alltid har lykkes helt. Men alle pengene har gått til barna, selv om de kanskje har blitt litt forskjellig fordelt mellom barna av og til, sier Solberg. Når det gjelder saken med bananselgeren Farida og de to døtrene hennes mener han Child Africa har sitt helt på det tørre.

– Her prøvde vi virkelig alt for å finne en løsning. Den moren var så vanskelig å ha med å gjøre at vi til slutt bare måtte sende pengene tilbake til fadderfamilien i Norge. Hun har hiv og er ikke alltid tilregnelig. Vi ville at huset skulle stå i organisasjonens navn for å sikre at jentene beholdt det selv om Farida døde. Vi har nemlig sett mange eksempler på at slektninger overtar huset og kaster ut barna når foreldrene dør, sier Solberg.

De lyver!

– Hva med de ulike påstandene fra de andre foreldrene? – Spør du fattige folk i Afrika, så lyver de hvis de tror de kan tjene på det. Det vet alle som har jobbet i Afrika. Dessuten har Milton Kwesiga bestukket en rekke foreldre slik at de sier negative ting om Child Africa. Det har vi dokumentasjon på, sier Solberg.
Child Africas styreformann mener Bistandsaktuelt har latt seg lure av den tidligere Child Africa- koordinatoren og er svært kritisk til fagbladets arbeidsmetoder. Han hevder blant annet at fagbladet har betalt den tidligere koordinatoren for at han skulle fremskaffe «bevis» mot stiftelsen.
– Bistandsaktuelt har lett etter negative ting fra dag én. Dere har ikke besøkt skolen vår, ikke snakket med alle de foreldrene som er veldig fornøyde med hjelpen de har fått eller med de mange støttespillerne vi har både i Uganda og andre steder. Det er sterkt beklagelig, sier Solberg. 
– Så vidt vi kan forstå, er det lite av pengene som faktisk blir brukt på barna?
– Da forstår dere feil. Det blir en meningsløs måte å lese regnskapet på. En god del av pengene vi har fått inn står fortsatt ubrukt, det er riktig. Dette er ikke fadder-penger, men penger som er samlet inn til skolebygging i Uganda, og da kan jo ikke vi bruke de pengene på noe annet. Når det gjelder overskuddene som regnskapet viser i Norge, er det misvisende fordi pengene ikke er overført i desember. Følgelig står de som overskudd ved årsslutt. Jeg overfører penger når det er gunstig i forhold til vekslingskursene, derfor varierer det litt hva vi har av penger i  Norge på slutten av året.  Poenget er at alt går til Child Africa, men vi har bare ikke sendt dem til Afrika ennå, sier Solberg.   
– Hvis Child Africa blir lagt ned, er det du og Julie som sitter igjen med de betydelige verdiene som etter hvert finnes?  – Child Africa blir ikke lagt ned, det kan jeg love, dessuten er dette en stiftelse som ikke eies av oss. Julie og jeg kommer nok til å trekke oss ut av den daglige driften etter hvert, men organisasjonen kommer til å fortsette med sitt viktige arbeid. – De fleste norske organisasjoner er medlemmer av Innsamlingskontrollen eller det nye Innsamlingsregisteret. Hvorfor har Child Africa valgt å stå utenfor?
– Vi driver jo ikke innsamling i vanlig forstand, vi selger kun postkort og har derfor ikke funnet det formålstjenlig. Dessuten ønsker vi å holde kostnadsnivået nede. Det er dyrt for en liten organisasjon å være medlem.