Colombias krigsofre får tilbake land

Et hundretalls familier som flyktet fra krig på landsbygda i Colombia er tildelt land og er nå i ferd med å vende hjem. Løftet er at landarealer skal leveres tilbake til Colombias internt fordrevne. Estimater viser at det kan dreie seg om opptil 4 millioner hektar land, et område større en Belgia, og at prosessen vil ta minst et tiår.

”Dette er ingen enkel prosess. Svært mange av de internt fordrevne er papirløse, og det er vanskelig for dem å bevise at de har rettigheter til den jorda de ble fordrevet fra”, skriver Caritas generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i en kommentar i Bistandsaktuelt. 

I årevis har store deler av Colombias landområder vært ubeboelige, mens narkotikakarteller, venstreorienterte geriljagrupper og høyreorienterte paramilitære grupper har kjempet om makt over områdene. Colombia har i dag 3,6 millioner internt fordrevne, ifølge FN, og titusenvis er drept i konfliktene som har vart i over et halvt århundre.

-Skritt mot fred

- Varig fred i landet er, som vi alltid har sagt, avhengig av en løsning på landkonfliktene. I dag har vi tatt en skritt i den retningen, sa landbruksminister Juan Camilo Restrepo til AlertNet, da ‘Loven om rettferdighet og fred’ ble signert i fjor sommer.

Loven er blitt fulgt av optimisme i landet.

- Dette blir sette på som på som en veldig viktig lov i Colombia og en annerkjennelse av krigens ofre. Loven har bidratt til å styrke president Juan Manuel Santos´ popularitet. Men dette er en lang prosess, sier forsker ved Fafo, Ingunn Bjørkhaug.

Ikke alle kan returnere 

Samtidig som land skal leveres tilbake, er det høyt konfliktnivå i deler av Colombia. Leger uten grenser kalte i fjor konfliktene i landet en av verdens glemte kriser. Årlig drives rundt 300.000 mennesker på flukt.

- Områdene som er berørt av konflikten er redusert, men fremdeles er det flere deler av landet en bør holde seg unna. At land ikke ligger i sikker sone vil hindre mange i å returnere, sier Bjørkhaug. 

- I tillegg kan det være vanskelig å bevise hvem som er de riktige eierne til landområder. Jorda kan nå ha blitt tatt i bruk av plantasjeeier og industri, og det kan lett oppstå uenigheter om hvordan loven skal implementeres. Det er mange som skal komme til enighet, påpeker forskeren.

Hun mener ‘Loven om rettferdighet og fred’ har stor symbolsk effekt, men at det vil ta tid før en har oversikt over konsekvensene.

Må følge opp

Rubiano Skretteberg i Caritas påpeker at det kan være stor avstand mellom gode intensjoner og lover på sentralt nivå, og den lokale virkeligheten på landsbygda i Colombia. 

- En tilbakeføring av jord, eller kompensasjon, vil bety veldig mye for internt fordrevne. Dette vil kunne gi dem en mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon. Men det er mange gode lover i Colombia, spørsmålet er om en vil lykkes med implementeringen, mener generalsekretæren.

Hun frykter at loven kan bidra til konflikter lokalt, når fattige internt fordrevne skal få tilbake landområder som nå kanskje er tatt i bruk av store plantasjeeiere og gruveselskaper –med gode kontakter hos den lokale makteliten.

- Nå er det viktig at denne loven følges opp og at en får til en god sosial dialog. Tilbakeføring av jord og å legge forholdene til rette for å skape lokale arenaer der tillit kan opprettes, er veien mot fred for Colombia. Freden må skapes nedenfra, mener generalsekretæren i Caritas.

LES OGSÅ: Generalsekretær i Caritas Martha Rubiano Skrettebergs kommentar "Fred bygges nedenfra".