Dårlig strategi, gode resultater

Det er konklusjonen etter en evaluering av Utenriksdepartementets strategi for kultur- og idrett­samarbeid med land i Sør. Evalueringsteamet har gransket hvordan strategien, som var gjeldende fra 2006, har styrt og påvirket norsk bistand på dette feltet. Selv om støtten til kultur- og sportsprosjekter langt fra er den største posten på bistandsbudsjettet dreier det seg allikevel om rundt 850 millioner kroner fra 2006 til 2009. Pengene har vært fordelt på nærmere 600 prosjekter i 48 land.

Formålet med Strategien for kultur og idrettssamarbeid med land i Sør var å gi dette mangfoldige arbeidet en overordnet retning. Slik har imidlertid strategien slett ikke fungert, ifølge evalueringsteamet.

– Vi fant at strategien var ukjent for mange av partnerne i Sør og at den også var såpass vag at alle kunne tilpasse den til prosjektene de ønsket å gjennomføre. Engasjerte og dyktige enkeltpersoner blant annet på ambassadene har vært langt viktigere enn strategien når det gjelder å avgjøre hva som har fått støtte, den har rett og slett ikke hatt noen særlig betydning, sier Kim Forss som har ledet evalueringsarbeidet.  

Maktkamp

Noe av forklaringen til strategiens svakheter kan ifølge evalueringsteamet ligge i hvordan strategien ble utarbeidet. «Lite inkluderende» og «lite transparent» er beskrivelser som brukes om UDs arbeid med strategien. Forfatterne av evalueringen fant også at arbeidet med strategien og implementeringen av den kan ha blitt påvirket av at samarbeidsklimaet mellom Norad og UD i perioder nærmet seg frysepunktet. I evalueringen beskrives en konflikt mellom direktoratet og departementet fra 2005 til 2009. Konflikten, som betegnes som en maktkamp, dreide seg om både hvem som skulle kontrollere pengesekken og om en grunnleggende uenighet om hvordan norsk kulturbistand skulle se ut. En av konfliktlinjene gikk for eksempel på bruken av norske kunst- og kulturinstitusjoner i bistanden. UD ble sittende med styringen over både pengene og innholdet. I rapporten står det at konflikten blant annet førte til at det i fire år var nærmest null kontakt mellom de som jobbet med kulturbistand i Norad og UD.

– Det er mulig at denne konflikten påvirket kvaliteten på strategien, man kunne kanskje fått en tydeligere og bedre strategi hvis den ikke hadde eksistert. Men det er slett ikke sikkert, sier Kim Forss.

Solheim lite engasjert

UD får også kritikk for å ha gjort lite for å gjøre strategien kjent og for å ha gitt få insentiver til at de ulike aktørene skulle sette i gang nye prosjekter på idretts- og bistandsfeltet. Toppledelsen i UD skal også ha gjort lite for å promotere strategien. Blant annet klarte ikke evalueringstemaet å finne en eneste tale hvor utviklingsminister Erik Solheim nevnte den norske strategien for kultur- og idrettsbistand.

Gode resultater

Til tross for alle manglene ved strategien og gjennomføringen av den fant evalueringsteamet mange gode prosjekter da de besøkte India, Mosambik, Zimbabwe, De palestinske områdene og Nicaragua.

– Det er en enorm variasjon og mange små prosjekter. Men vi fant at mange av prosjektene var gode og ble godt gjennomført, at det stort sett er små og oversiktelige prosjekter og gode lokale partnere. Men etter vår mening har de gode resultatene svært lite med strategien å gjøre,
sier Forss. 

 

- - - - - - - - - - - - - - - -

UD: – God kritikk, men også mangler

Avdelingsdirektør Cecilie Willoch ved UDs kulturseksjon sier til Bistandsaktuelt at evalueringen har mange gode poenger.

– Vi kan helt klart bli bedre i når det gjelder blant annet tydelighet om målsetninger og strategisk retning i kommunikasjonen med ambassadene og med samarbeidsorganisasjoner. Det gjelder også i arbeidet med styringsdokumenter. Det er blant poengene fra denne evalueringen vi tar med oss i det videre arbeidet, sier Willoch.

Men samtidig er avdelingsdirektøren klar på at hun mener evalueringen har svakheter.

– Jeg er usikker på om metoden de har valgt er egnet til å gi oss nyttige kunnskap i vårt videre arbeid og om den er den rette til denne evalueringen. Jeg undrer meg også litt over faktagrunnlaget når de for eksempel ikke har funnet en eneste tale hvor statsråden har omtalt strategien, vi vet jo for eksempel at den ble lansert med både presse og en rekke organisasjoner til stede. Jeg mener også at evalueringsteamet på noen områder har misforstått hvordan en strategi på dette feltet skal virke,
sier Willoch.