Andelen av norsk bistand som dokumenterbart når fram til de minst utviklede landene har gått ned, både i absolutte og relative tall. Det viser fersk statistikk fra Norad  i 2009.
Bistand til gruppen med minst utviklede land (MUL) har gått ned med en halv milliard kroner, og har falt tilbake til nivået fra 2007. Andelen som går til disse aller fattigste landene har falt fra 38 til 31 prosent, går det fram av Norad-statistikken. Dette inkluderer både ren bilateral bistand og penger som gis øremerket til land gjennom internasjonale organisasjoner, såkalt multi-bilateral bistand.
Bistanden til både Afrika og Asia har gått ned i faktiske beløp. Afrika mottok 5,7 milliarder kroner i bilateral bistand fra Norge i fjor, mot 5,9 året før. Asias andel har falt fra 2,9 til 2,7 milliarder kroner.

Kritisk KrF-leder

Dagfinn Høybråten (bildet), leder for Kristelig Folkeparti, er kritisk til utviklingen.
– Det er et uttrykk for Norges internasjonale solidaritet at skiftende regjeringer i over ti år har bidratt til at opptrappingsplanen faktisk er blitt gjennomført. Når vi går nærmere inn i tallene, viser det seg dessverre at økningen nesten ikke går til utviklingstiltak som har fattigdomsbekjempelse i utviklingsland som hovedformål, skriver Høybråten i en e-post til Bistandsaktuelt.
Høybråten mener man må se kritisk på innholdet i den norske bistanden.
– Norsk bistand til verdens minst utviklede land er redusert. Bistanden til både Afrika og Asia er gått ned. Også humanitær bistand opplever reelle kutt. Kristelig Folkeparti har påpekt faren for dette ved behandlingen av statsbudsjettene i Stortinget og foreslått økte rammer for å motvirke svekket satsing på fattigdomsbekjempelse og på viktige områder som utdanning, landbruk og klimatilpasning, sier Høybråten.

Mer til FN

Samtidig har bilateral bistand som ikke kan fordeles på land hatt en økning. Mye av dette går til sektorspesifikke globale tiltak som UNICEFs fond til jenter og utdanning, Verdensbankens Multidonor Trust Fund for Health Results Innovation og REDD-initiativet i FN. 
Statssekretær Fiskaa mener at tallene for den bilaterale bistanden ikke gir et dekkende bilde av hvor mye norsk bistand som faktisk blir gitt til de fattigste landene.
– En stor del av norsk bistand går gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner. Mye av det vi gir i støtte til utdanning, helse, klima og næringsutvikling kommer de fattigste landene i Afrika og Asia til gode, sier Fiskaa.

Flyktninger og skog

To ord kan oppsummere den økte bistandspotten fra 2008 til 2009: flyktninger og skog. Utgiftene til flyktningetiltak i Norge har tredoblet seg, fra 800 millioner kroner til 2,5 milliarder kroner. Det utgjør over halvparten av økningen i den totale bistanden.
Utgiftene til skog og miljø, inkludert viktige regnskogsprosjekter, har økt med én milliard kroner, og utgjør til sammen 1,9 milliarder kroner.
Totalt utgjør flyktningetiltak om lag hver tiende bistandskrone, mens skogpengene utgjør 7,4 prosent.
Begge typene bistand er politisk omstridte. Kritikere mener at disse formålene nok kan være gode, men at det er noe av en tilsnikelse å kalle dem «bistand». Trekker man fra utgiftene til flyktninger, skog og miljø, er øvrig bistand nede i under 0,9 prosent av BNI i 2009.
Flyktningepengene gjør at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har blitt den største partneren for norsk bistand, og har fått 2,1 milliarder kroner i 2009 – mer enn en tredobling fra året før.

Geopolitisk kjendisfaktor

Statistikken viser ellers at CARE, Regnskogfondet og Utviklingsfondet har opplevd den største økningen i offentlig støtte av de norske bistandsorganisasjonene. Statlige ekstrabidrag i forbindelse med tv-aksjonen har vært med å sørge for at bidragene til CARE økte med 78 prosent. Utviklingsfondet har på sin side trappet opp sitt engasjement i Etiopia og Malawi, og fått økte tilskudd gjennom støtten til miljøorganisasjoner i Sør, forteller utviklingspolitisk seniorrådgiver Aksel Nærstad. 
I likhet med Høybråten er Nærstad kritisk til deler av innholdet i den norske bistandspotten.
– En del av det som nå dekkes over bistandsbudsjettet burde ikke karakteriseres som bistand. Det er behov for opprydning, ikke bare i Norge, men i hele systemet til OECD. Flyktningetiltak i Norge har definitivt ikke noe der å gjøre, mener han.
Nærstad er bekymret for at hensynet til Norges internasjonale posisjon og geopolitiske kjendisfaktor går på bekostning av hensynet til fattigdomsbekjempelse og miljø. Det vil på sikt undergrave den politiske oppslutningen om bistanden, mener han.
– Vi trenger en større debatt om hva pengene brukes til, ikke bare størrelsen på bistanden, sier Nærstad.

Rekordhøy bistand

25,7 milliarder norske bistandskroner ble utbetalt i fjor. Det er en økning på nesten tre milliarder kroner, eller tolv prosent, fra året før. Aldri før har den norske bistanden vært så stor.
For første gang siden midten av nittitallet har dermed målet om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand blitt oppfylt – selv om det ikke er første gang det har vært en ambisjon i budsjettene.
Det er statssekretær Ingrid Fiskaa fra SV godt fornøyd med.
– Dette skal vi være stolte av i en tid hvor verdensøkonomien har strammet seg til og mange kjenner konsekvensene av finanskrisen på kroppen. Da er det ekstra viktig å være solidarisk. Derfor er det også viktig at Norge nå opprettholder det rekordhøye nivået på bistanden og står ved sine forpliktelser, sier Fiskaa til Bistandsaktuelt.