De rike er blitt mer gjerrige

– Mens andelen av verdens befolkning som lever under fattigdomsgrensen på to dollar dagen er gått ned fra 63 prosent til 44 fra 1980 til 2008, er inntekten per innbygger i verden blitt omtrent dobbelt så høy. Dette konkluderer Kalle Moene fra Universitetet i Oslo (UiO) og Jo Thori Lind fra UiO og Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i den nye ”gnierindeksen” som ble presentert på nylig.

Sør-Afrika gjerrigst.

Gnierindeksen måler hvor godt hvert enkelt lands rikdom fordeles til befolkningen. Det mest gjerrige landet er Sør-Afrika. Høyt opp kommer også en del land i Latin-Amerika. Kina og India som har hatt en eventyrlig økonomisk vekst de siste årene, har ikke tatt nok fra de rike og gitt til de fattige, og kommer på henholdsvis tiende og tolvte plass blant verdens utviklingsland.

-Typisk kjennetegn på gniene land er at de har stor fattigdom, men også relativt mange innbyggere som også er rike, sa Jo Thori Lind under presentasjonen på Nupi.

Skatt kunne lett ha hjulpet

- Det burde være mulig å ta fra de rike og gi til de fattige for å redusere fattigdom. Det forutsetter at de rike kan skattelegges og at man når de fattige, sa Lind, og la til at det ikke er enkelt.

– Men hvis man hadde fått det til, ville det i en del land vært svært lite som skulle til for å avskaffe fattigdom. I 23 land ville det vært nok å pålegge de rike en promille skatt, sa Lind.

I seks land ville det ikke vært mulig å avskaffe fattigdom fordi de har for lite å fordele. Burundi er et slikt land.

Ingen sammenheng

De to forskerne har forsøkt å finne sammenhenger som kan forklare gnienheten.

– Demokratier er ikke mindre gniene enn andre typer regimer. Men generelt kan man si at gjerrige land har mindre effektive institusjoner, og det er tegn på at land med stor befolkning og mange språkgrupper er mer gniene, sa Lind.

Land som mottar norsk bistand er ikke blant de mest gniene.

Panelet som var til stede, nemlig Ingrid Fiskaa, statssekretær i UD Peter S Gitmark, Stortingets Utenrikskomite, Høyre, og Jan Olav Baarøy, programsjef, Care Norge hadde ulike synspunkter på hvordan man kan oppnå bedre omfordeling i veden.

Fiskaa holdt frem politisk vilje og bekjempelse av skatteparadiser som viktige momenter.