Demonstrasjoner tegn på svake institusjoner

Sosiale bevegelser i Argentina, et av landene som er undersøkt, mener demonstrasjoner og veiblokader må til for å få politikerne i tale.

– Før vi begynte å stenge veier og arrangere enorme demonstrasjoner hadde vi i fire år forsøkt å påvirke politikerne til å endre jordbrukspolitikken, sier Pedro Peretti. Han er direktør for FAA, organisasjonen for små og mellomstore jordbrukere i Argentina. Han forteller at de har hatt møter med presidenten, landbruksministeren og en rekke arbeidsgrupper i kongressen.

Men det ga overhodet ingen resultater, sier han.

Vellykket aksjon

–Da regjeringen i 2008 innførte en kraftig skatteøkning på jordbrukseksporten, eksploderte derfor hele jordbrukssektoren. Småbøndenes organisasjon FAA gikk sammen med bransjens arbeidsgiverorganisasjoner i en enorm protest som samlet flere hundre tusen personer i Buenos Aires og Rosario, og som fikk kongressen til å stemme mot regjeringen. Det gjorde at vi klarte å bremse regjeringen og få bort skatteøkningen, sier Pedro Peretti.

Etter den hendelsen er det dessuten blitt lettere å få politikerne til å lytte, mener han.

– Nå er alle dører åpne for oss når vi vil snakke, sier han.

– Etter å ha mobilisert så mange mennesker har politikerne blitt redd oss. Og alle aviser og TV-kanaler er interessert i hva vi har å si.

Nytter ikke å prate

I Gualeguaychu har borgerbevegelsen, som protesterer mot en papirfabrikk på Uruguays side av Rio de la Plata, liknende erfaringer. Utdeling av løpesedler og møter med regjeringen ga magre resultater.

– Vi arbeidet minst to år med å samtale med kongressrepresentanter, senatorer og representanter for regjeringen, men det ga ikke det ønskede resultat, forteller Anna Angelini, medlem i borgerbevegelsens juridiske råd.

Gjennombruddet kom ikke før de satte opp en permanent blokade av den eneste brua mellom de to landene, mener hun.

– Å stenge brua var en ekstrem handling, som vi tydde til når andre metoder ikke ga noe resultat, sier hun.

Anna Angelini mener det var en måte for å få politikerne til å lytte og mener det var det mest vellykkede av alle initiativ.

– Det var det som gjorde at Argentina stevnet Uruguay for Haag-domstolen for miljøforbrytelser, sier hun med overbevisning.

Svake institusjoner

Ifølge en studie fra Den interamerikanske utviklingsbanken (BID) ligger årsaken i Argentinas svake demokratiske institusjoner. Partiene dannes ofte før valget og bygges opp rundt en person. Det juridiske og byråkratiske systemet er på langt nær selvstendig. Til tross for at opposisjonen de siste månedene har hatt flertall i kongressen, forblir den en relativt betydningsløs politisk aktør. Mange av lovene innføres med presidentdekret, og presidenten har lagt ned veto mot lovforslag som kommer fra kongressen. Da blir demonstrasjoner og blokader i stedet et viktig innslag for å påvirke politikken. Slikt har direkte virkning på opinionen og kan ikke ignoreres av presidenten. Liknende tendens ser en i Bolivia, Peru og Ecuador, der også gateprotester er blitt brukt for å påvirke politikken.

* I Bolivia ble tidligere president Gonzalo Sánchez tvunget til å gå av i 2003, etter kraftige sosiale protester mot skatteøkinger.

* I Ecuador måtte president Abdalá Ortiz gå av i 1997, etter voldsomme protester mot kraftige prisøkninger i kollektivtrafikken.

* I Peru har den nåværende presidenten reagert med unntakstilstand etter en rekke protestaksjoner. Felles for disse landene er at de har svake demokratiske institusjoner.

Sosiale bevegelser

BIDs undersøkelse av 17 latinamerikanske land viser nettopp av sosiale bevegelser benytter seg av protester, streiker og demonstrasjoner i land med svake institusjoner.

– At vi protesterer i gatene skyldes at vi ikke fikk gehør hos regjeringen, sier Anna Angelini.

–  For når det gjelder miljøkonflikten med Uruguay er jo regjeringen den eneste viktige aktøren.

Bondeorganisasjonen FAA mener protestene ikke er enestående for Argentina, men at gatedemonstrasjoner skjer i hele Latin-Amerika, uansett land. Men ifølge BIDs studie er det klare forskjeller. I land som Chile og Uruguay diskuteres politikk, med en rekke tenketanker knyttet til politiske partier. Politikken utformes både innen regjeringspartiene og opposisjonen, og beslutninger iverksettes av teknisk kompetente byråkrater. BIDs forklaring er igjen at institusjonene er sterke i disse landene. Da tenderer aktørene til å delta i den politiske prosessen gjennom den institusjonaliserte arenaen. Men i land som Argentina, Bolivia, Ecuador og Peru setter folk opp veisperringer og slår på grytelokk i store demonstrasjoner. For ifølge demonstrantene er det fortsatt det som gir best resultater.