«Den norske modellen» til Brasil

Klare oppførselsregler, årvisse forhandlinger og et svært lavt konfliktnivå har i mange år kjennetegnet norsk arbeidsliv. Nå har denne modellen for sosial dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere – med staten som tredjepart – blitt en eksportartikkel som etterspørres internasjonalt.
– Vi skal selvsagt ikke misjonere for den norske modellen, men mener vi kan lære av hverandres erfaringer, sier LO-leder Roar Flåthen.
  Han mener at Norge særlig kan bidra med erfaringer om samarbeid på bedriftsnivå.
– I Brasil er samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i stor grad fraværende, så vi prøver å synliggjøre våre erfaringer. I Norge sitter det ansatterepresentanter i bedriftsstyrene, og partene er i dag enige om at dette er et konkurransefortrinn for oss, sier Flåthen.
Han viser blant annet til hvordan ledelse og ansatte i norske bedrifter samarbeider rundt omstilling og utvikling, som oftest uten at alvorlige konflikter oppstår.

Medspillere

Både LO-lederen og representanter for NHO understreker at de to hovedmotpartene i norsk arbeidsliv samarbeider godt og har et felles budskap om fordelene med organisering, avtaler og dialog. – Budskapet kommer ekstra tydelig fram overfor en søsterorganisasjon når det er norske bedriftsledere og ikke vi som forteller dette, sier en kilde i LO.
– Både LO og NHO arbeider i flere land med å styrke sine søsterorganisasjoner ut fra et felles ønske om å bidra til et bedre arbeidsliv. Vi har også et felles budskap om viktigheten av regler, avtaler og rettigheter og om viktigheten av å satse på næringsutvikling, sier sekretariatsleder i NHO Tori Tveit.

Lula sa ja

Det norskbrasilianske dialogprosjektet ble formalisert med en oppstartskonferanse i 2009, men har en historie flere år tilbake.
Ideen oppsto i 2006, og har vært diskutert helt på toppnivå mellom de to landene. Utviklingsminister Erik Solheim var den første som foreslo dialogprosjektet da han var i Brasil i august dette året. Dette ble tatt videre av LO-leder Roar Flåthen og daværende NHO-sjef Finn Bergesen jr. da de var i Brasil i oktober 2008. Senere drøftet statsminister Jens Stoltenberg saken med president Lula, som ga sin tilslutning.
I oktober 2009 ble det første forummøtet holdt i Brasilia, med representanter for organisasjonene og for ulike selskaper som har tillitsvalgte  i begge land. Hensikten med prosjektet er å utveksle erfaringer med samarbeidet i arbeidslivet, på alle nivåer, også på arbeidsplassene.

Oslovisitt

Nylig var representanter for Brasils arbeidsgivere og arbeidstakere på besøk hos Næringslivets Hovedorganisasjon i Oslo, representert ved den nasjonale arbeidsgiverorganisasjonen CNI og deres motpart på arbeidstakersiden CUT, samt representanter for den brasilianske regjeringen. Her har de sittet sammen med NHO, LO og representanter for norske myndigheter i flere dager og diskutert hverandres situasjon og erfaringer.

Høyt konfliktnivå

– Hovedforskjellen mellom våre land er at Norge har en virkelig god sosial dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, mens Brasil ikke har det. I Brasil har vi i stedet dessverre tradisjon for å ha et konfliktsystem, sier leder av arbeidsgiverorganisasjonen CNI Emerson Casali til Bistandsaktuelt.
Ifølge ham er ikke hovedproblemet streiker. Det er heller andre problemer knyttet til lønn, ansettelsesforhold og arbeidsmiljø innenfor et komplisert lovverk.
– Det er helt utrolig. Vi har 2,5 millioner konfliktsaker som behandles av rettsvesenet hvert år, sier Casali.
Hans motpart på arbeidstakersiden er også positiv til å trekke inn utenlandske erfaringer i en mulig forbedring av den brasilianske modellen.

Olje-erfaringer

– I Brasil har vi de siste årene vært midt oppe i en rivende økonomisk utvikling, vi skal utvikle en oljeindustri og vi har samtidig store diskusjoner om bærekraft. I en slik sammenheng er det ekstra spennende å høre om norske erfaringer, sier representant for fagbevegelsen CUT Domizeti da Silva.
Da Silva understreker samtidig at Brasil – i latinamerikansk sammenheng – ligger langt framme, ikke minst i forhold til arbeidstakerrettigheter, og at de eksempelvis benyttes som rådgiver overfor fagbevegelse i andre land.
Det norsk-brasilianske dialogprosjektet er fullfinansiert av det norske utenriksdepartementet.