Drakamp om åpenhet

Høye råvarepriser og sterk etterspørsel har drevet multinasjonale selskaper ut på global jakt etter olje, gass og mineraler. Men hvor blir det av de enorme verdiene som hentes opp fra jorda og havbunnen? De multinasjonale selskapenes finansarkitektur strekker seg på tvers av landegrenser og kontinenter og kan være vanskelig å få innsyn i.

Både Bistandsaktuelt og Kirkens Nødhjelp har tidligere skrevet om hvordan mange av de største norske børsnoterte selskapene ikke oppgir hvilke beløp de betaler i skatt i utviklingslandene de opererer i.

Nå er nye lover i ferd med å tvinge fram større åpenhet, i både USA, EU og Norge.

USA vedtok i 2010 en lov som pålegger børsnoterte gruve- og oljeselskaper å rapportere om skatten og avgiftene de betaler i ulike land, en del av den såkalte Dodd-Frank-loven.

EU er i ferd med å innføre liknende bestemmelser – og dermed også Norge.

Den norske regjeringen sendte nylig ut EU-kommisjonens forslag til nytt regnskapsdirektiv på høring. Direktivet pålegger selskaper innen utvinningsindustri og skogindustri å rapportere om utbetalinger til offentlige myndigheter, fordelt på både land og prosjekt.

Samtidig har regjeringen holdt døren åpen for at Norge kan vedta mer omfattende krav enn EU dersom det vurderes som nødvendig.

Les også: G8 lover åpenhet om bistand, olje og mineraler

Mener Norge må gå lenger

Organisasjonen Publish What You Pay (PWYP) er kritisk til forslaget fra EU og regjeringen som den mener ikke går langt nok til å skaffe informasjonen som trengs. Derfor ønsker PWYP en lov som stiller strengere krav til hvilken informasjon som skal rapporteres.

Ved hjelp av internfakturering kan multinasjonale selskaper overføre overskudd til de landene der de betaler minst skatt. Ved at selskapets ulike avdelinger handler med seg selv kan de sørge for at overskuddet ender opp i et skatteparadis. Slike pengestrømmer vil det ikke være mulig å få innsyn i ved lovforslaget som foreligger nå, påpeker organisasjonen.

– Forslaget i EU dreier seg kun om betalinger til myndigheter. Rapporteringskravet er dermed kun egnet til å synliggjøre korrupsjon og andre problemstillinger i kildelandet. Det foreligger dermed et forslag som er basert på premisset om en veldig forenklet forestillingsramme om at 'problemet' er avgrenset til en korrupt leder i et utviklingsland. Det er en behagelig analyse fordi det fratar oss ansvar og skiller 'dem' fra 'oss', skriver generalsekretær Mona Thowsen i PWYP.

Skattebetalinger, isolert sett, blir lite meningsfullt, særlig når pengestrømmene går via skatteparadiser hvor det ikke betales skatt, mener hun.

– Vi må vite hvor mye utvinningsselskapene tar ut av naturressurser i løpet av et år, hvor mye naturressurser som er igjen, hvilke inntekter som er generert i et land. Dette skal kunne kobles til informasjon om hva sselskapene hadde av profitt før skatt, hvilke kostnader som er påløpt i et land slik at det er mulig å se på hvilken måte de har flyttet på den økonomiske gevinsten før den blir gjort til gjenstand for beskatning, mener Thowsen.

Les mer: Høring – forslag til bestemmelser for land-for-land-rapportering (Finansdepartementet)

Avviser norske særkrav

Næringslivet frykter derimot dyre og tungvinte rapporteringskrav. Oslo Børs er opptatt av at norske bedrifter ikke får strengere krav enn konkurrentene.

«En særskilt norsk innføring av land-for-land rapporteringskrav vil slik Oslo Børs ser det kunne være uheldig for norske selskapers konkurransesituasjon dersom dette gjøres mer byrdefullt enn EU kravene, da selskapenes kostnader til rapportering vil øke sammenlignet med konkurrerende virksomheter», heter det i høringssvaret fra børsens juridiske direktør Øivind Admundsen.

Samtidig mener børsen at det kan bli dyrt å tilpasse regelverket dersom Norge velger å innføre land-for-land rapportering før EU gjør det.

Også Finanstilsynet er kritiske til forslagene fra Publish What You Pay.

«Finanstilsynet er av den oppfatning at EU-kommisjonens forslag til regulering vedrørende land-for-land rapportering er langt mer håndterlig for foretakene, og mer relevant for brukerene av regnskapene, enn forslaget fra Publish What You Pay », heter det i tilsynets høringssvar.

Tommelen ned fra oljeindustrien

Mest skeptisk er oljeindustrien. I sitt høringssvar retter Oljeindustriens Landsforening (OLF) kritikk både mot Publish What You Pay og mot EUs forslag.

- Norge har i mange internasjonale sammenhenger et ønske om å være foregangsland, og er også det på flere områder, mener Gro Brækken i OLF.

Oljeselskapenes interesseorganisasjon mener skattesystemet allerede sikrer en stor grad av gjennomsiktighet. Sammen med innføringen av organisasjonen EITIs regelverk i Norge burde det være tilstrekkelig, ifølge Brækken.

Den tidligere generalsekretæren i Redd Barna er samtidig negativ til rapportering på prosjektnivå, slik EU-forslaget legger opp til.

- Etter OLFs oppfatning gir rapportering på prosjektnivå ingen gevinst i form av økt transparens, men vil medføre økte kostnader i gjennomføringen og introduserer usikkerheter da et «prosjekt» ikke er definert, skriver Brækken. 

Tidligere saker:

- EU gjør for lite for å stoppe skatteunndragelse

Frykter svak skattelov