Dramatisk økning i gruve-skatt

Regjeringen i Zambia har fått de store internasjonale gruveselskapene i landet til å akseptere det nye skatteregimet som ble innført i april 2008, og som satte strek over tidligere såkalte ”utviklingsavtaler” som regjeringen hadde inngått med selskapene da de statseide gruvene ble privatisert. Selskapene har i to år holdt tilbake skatt mens de har forhandlet med regjeringen om det de mente var kontraktsbrudd. Ressursrenteskatten (Windfall Tax), som var i den opprinnelige skattereformen, og som selskapene hatet mest, ble fjernet av Banda i 2009.

I en orientering skrevet av landøkonom Jan Isaksen ved ambassaden i Lusaka til Utenriksdepartementet påpekes det at den nye skatten er basert på overskudd og ikke omsetning. ”Dette har vanligvis den virkningen at skatteunndragelse er vanskeligere å kontrollere og hindre fra skattemyndighetenes side,” heter det i notatet.

Kritikk

Finansminister Situmbeko Musokotwane fortalte parlamentet før årsskiftet at gruveselskapene har akseptert den nye skatteloven og vil tilbakebetale utestående skatt. Men opposisjonen misliker at regjeringen har ettergitt en del av summen som gruveselskapene skylder staten. De liker heller ikke at regjeringen og gruveselskapene er enige om ”en ti års stabilitetsplan”. Banda-regjeringen har lovet selskapene som slutter seg til det nye skatteregimet å ikke endre skatterammen de nærmeste ti årene.

– Dette innbærer at inntektene fra gruvene vil øke betraktelig, sier Musokotwane, som budsjetterer med betydelig økte skatteinntekter fra gruvesektoren framover:

* I 2011 vil Zambia få in nærmere 748 millioner kroner mer i gruveskatt, enn tidligere budsjettert. Til sammenligning ga Norge 393,6 millioner kroner i bistand til landet i 2009.

* Gruveselskapene forplikter seg samtidig til å etterbetalt nærmere 1,75 milliarder kroner i skatt i 2010/2011.

– Disse nye pengene vil bli brukt på infrastrukturprosjekter, fortalte finansministeren.

Han sier at flere av gruveselskapene vil ha avskrevet investeringene som de har brukt til å redusere skattebyrden innen utgangen av 2012.

– Våre beregninger viser at når de fleste av selskapene begynner å vise overskudd, vil skatt fra gruvesektoren utgjøre 40 prosent av alle skatteinntekter og sju prosent av brutto nasjonalprodukt, sier Musokotwane. Dermed mener han at gruveselskapene vil ha et skattenivå på rundt 47 prosent – noe som ligger litt under det som er tilfelle i Angola og Botswana, men over det som gjelder i Sør-Afrika og Chile.

Behov for kontroll

Den norske ambassaden mener at utviklingen tross alt er positiv, men at det er behov for å styrke skatteadministrasjonen i landet for å hindre skattefusk. Det norske skattedirektoratet vil trolig inngå et samarbeid med kollegaene i Zambia senere i år. Samtidig mener utenlandske givere at det er viktig med fokus på anti-korrupsjonsarbeid.

Utenlandske givere mener at regjeringen til president Banda har vist begrenset interesse for å komme korrupsjonen i landet til livs. Landet har nå vedtatt en ny anti-korrupsjonslov. Meningen var at den skulle skjerpe dette arbeidet, men i realiteten blir det vanskeligere for påtalemyndighetene å innlede straffesaker mot mistenkte korrupte tjenestemenn.

Valgkampsak

Det blir presidentvalg i Zambia i høst. Gruveselskapenes betaling av skatt og kinesernes rolle i økonomien blir hete temaer i kampen mellom den sittende presidenten, Rupiah Banda (og hans korrupsjonsmistenkte kompanjong Frederick Chiluba) og den populistiske opposisjonslederen Michael Sata.

Opposisjonspartiene, fagbevegelsen og en rekke organisasjoner med tilknytning til kirken mener gruveselskapene betaler for lite skatt.

En revisjonsrapport om de tre største gruveselskapene utarbeidet av norske revisorer er heller ikke offentliggjort av landets skattedirektorat. Det vil heller neppe skje før etter valget. Der er det mye politisk ammunisjon for Bandas fiender. To av selskapene bør trolig granskes for skattefusk (se tidligere artikkel i Bistandsaktuelt). Den zambiske loven om inntektsskatt hindrer innsyn i gruveindustriens skatteforpliktelser. Det gjør at det er vanskelig for sivilsamfunnet i landet å granske selskapene.

– Det er behov for mer innsikt og åpenhet i gruvesektoren, understreker Charles Chivweta i Kirken Nødhjelp.