Det koster USA over tre millioner kroner å ha en bistandsekspert i Afghanistan. De utenlandske rådgiverne som skal øke lærekompetansen og styrke utdanningsdepartementet koster dobbelt så mye som landets utdanningsbudsjett.
Mye av USAs bistand til Afghanistan vil neppe ha positive langsiktige virkninger, hevder ny Senatsrapport.
Foto: UN Photo/ Eric Kanalstein
I forbindelse med at USA nå diskuterer troppereduksjoner i Afghanistan har det demokratiske flertallet i Utenrikskomiteen i Senatet gjort en evaluering av USAs bistand til landet.
Hver måned bruker USAs utenriksdepartement og USAID nærmere 1,8 milliarder kroner i bistand til Afghanistan. 80 prosent av midlene går til kortsiktige ”stabiliseringsprogrammer” i landets urolig sør og østlige deler. Lite brukes på langsiktige utviklingsprosjekter.
Likevel er oppbygging og styrking av afghanske institusjoner en viktig del av politikken. Senatsrapporten advarer at ”vår avhengighet og overbruk av internasjonale tekniske rådgivere for å bygge afghansk kapasitet kan undergrave tiltakene. Våre bistandsprosjekter må fokusere på å bli mer bærekraftige slik at afghanerne kan overta programmene etter hvert som givermidlene trappes ned”.
USA har nå 1300 sivile medarbeider og konsulenter i landet. Det er en økning fra 531 i januar 2009.
Rapporten påpeker at utenlandske eksperter og konsulenter koster mellom 2,8 millioner og 5 millioner kroner i året å ha stasjonert i Aghanistan. Det fører til store skjevheter.
Utdanningsdepartementet i Kabul har et årsbudsjett for yrkes- og høyere utdanning på nærmere 200 millioner kroner. Det amerikanske programmet for å forbedre lærerne og utdanningsforvaltningen koster 536 millioner kroner, og utgiftene er hovedsakelig de utenlandske rådgiverne.
Selv om USAs eksperter utdanner lokale statsansatte er det stor fare for at disse vil slutte i den afghanske staten så snart de er kvalifiserte.
Grunnen er at USAID og andre utenlandske givere, hjelpeorganisasjoner og firmaer betaler lønninger som ligger 10 til 20 ganger høyere enn statens grunnlønn, ifølge rapporten. Mens afghanske lærere og helsearbeidere tjener mellom 300 og 600 kroner i måneden, kan en oversetter eller sjåfør for en internasjonal organisasjon tjene rundt 1000 kroner.
”Dette undergraver statsbyggingen i Afghanistan, samtidig som det skaper bistandsavhengighet,” heter det i rapporten.
Senatskomiteens flertall viser også til omfattende korrupsjon og manglende kontroll med mye av pengene som bevilges til lokale provinsmyndigheter.
I løpet av ti år har USA brukt 107 milliarder bistandsdollar i Afghanistan.
Suksessene de viser til en syvdoblingen av antall barn som går på skole og en betydelig bedre helsesystem.
USAs bistand til Afghanistan er likevel småtterier i forhold til de militære utgiftene som ligger på over 50 milliarder dollar i måneden.
Publisert: 09.06.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.