En ny bistandsverden

Andrew Steer er sjef for policy og forskning ved Dfid, britenes svar på Norad. Steer mener at bistandsaktørene opererer i en mye mer komplisert verden i dag.

- Det er åpenbart at det ser svært annerledes ut nå, enn for ti år siden, understreker han.

På et møte i Norad nylig la han frem hvilke endringsprosesser han mener finner sted og hva bistandsarbeidere nå bør merke seg og innrette seg etter.

•  Ny bistandsarkitektur. Det er 90 globale helsefond som opererer sammen med oss nå, og et gjennomsnittlig afrikansk land har 30 givere, tre ganger så mange som for 25 år siden.
• Det er mer komplekst å jobbe med bistand.
• Den typen bistand som kjennetegner DAC-bistand (bistand som gis bilateralt av en del av medlemmene i OECD, red.anm) er en mindre andel av bistanden nå og den private pengeflyten går opp, sammen med veldedighet. Eksempelvis har Gates Foundation et budsjett på 3 milliarder dollar årlig.
• Vi venter på G8s død, tatt i betraktning at maktendringer skjer.
• Kina og India kommer på banen og utviklingsdiskusjonen endrer karakter.
• USA er tilbake i bistanden. De siste ti årene har ikke USAID hatt lederskap i bistandsverdenen, mens Utstein-landene har hatt mer av ledelsen. Nå vil USA ha mer av lederskapet.
• Klimaendringer og arbeidet med dette må vi ta på alvor. Det er en viss fare for at bistandsbudsjettene blir spist opp av klimaarbeidet.
• Samarbeidslandene blir mer sofistikert. Vi ser en ”østasiatisering” av Afrika.
• Våre partnere vil ha mer spesialisert og bedre assistanse. Dette påvirker hvordan vi må innrette arbeidet.
• Når vi fokuserer mer på å jobbe med sårbare stater blir bistanden mye dyrere. Dessuten må vi samarbeide mer med militære og diplomatiet.
• Større etterspørsel etter resultater for pengene. I Storbritannia er folk mindre positive til bistand nå, mens bistandsbudsjettet er høyt. Det stiller krav om godt utbytte av pengene.