Hopp til innhold

tirsdag 02. september 2014Bistandsaktuelt forside

- Bistandsorganisasjonene må delta i valgdebatten

Raymond Johansen vil ha bistandsorganisasjonene på banen fram mot stortingsvalget. – Høyresidens gigantiske endringsforslag har blitt møtt med en øredøvende taushet, sier Arbeiderpartiets partisekretær.

IMG_6456_250778

Partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, mener bistandsorganisasjonene må protestere høyere mot kuttforslagene fra høyresiden.  Foto: Even Tømte

–H øyresiden har foreslått gigantiske endringer i bistandspolitikken, som overhodet ikke møter debatt. Norge bruker én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Det er resultatet av en langvarig kamp gjennom flere tiår, der ikke minst mange i bistandsorganisasjoner har deltatt. 

Raymond Johansen er ikke bare partisekretær i det største regjeringspartiet. Han er også en mangeårig ringrev i bistandsbransjen, med bakgrunn som blant annet generalsekretær i Flyktninghjelpen og avdelingsdirektør i Norad. Nå etterlyser han større engasjement fra sine tidligere kolleger.

– Jeg er overrasket over at kuttforslagene blir møtt med en øredøvende taushet. Frp vil kutte med 7,5 milliarder. Det vil merkes. Synes bistandsorganisasjonene dette er greit? Jeg kjenner til flere organisasjoner som allerede har startet tilpasningen til en hverdag med mindre budsjetter etter valget. Betyr det at organisasjonene er redde for å komme på kant med noen? Uten debatt føler heller ikke de som vil kutte at noe står på spill, at dette kommer til å bli vanskelig, sier Johansen.

Færre land, mindre penger

Høyre vil gå bort fra målet om å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt i bistand. Samtidig vil partiet kraftig redusere antall land som mottar norsk bistand, og konsentrere bistanden om Afrika. Uten for Afrika vil Høyre kun ha støtte til prosjekter knyttet til menneskerettigheter og demokrati eller å bringe folk varig ut av fattigdom.

Forslaget har blitt positivt mottatt av Høyres mest sannsynlige regjerings partner, Fremskrittspartiet, mens Kristelig Folkeparti er sterkt uenig.

Johansen mener det vil være usunt for det norske samfunnet å gå bort fra en-prosentmålet.

– Vi har opplevd en økonomisk vekst fra 1992 og fram til i dag uten sidestykke, og så skal vi kutte milliarder til de aller fattigste? Hva sier det om oss som nasjon? Hva sier vi når vi skal ta den telefonen til UNHCR og fortelle at vi kutter hundre millioner av budsjettet deres? Norge er et vanvittig rikt land. Vi bør gi av vår velstand slik at andre får muligheter til å forbedre sin velstand. Når Siv Jensen kaller bistanden til palestinerne for et «bunnløst sluk», vitner det om et grunnleggende holdningsproblem. Ville hun omtalt støtte til norske barneskoler på den måten?

Kvalitet og volum

Høyresiden vil kanskje svare at de er mindre opptatt av å gi mest mulig, og mer opptatt av å få best mulig resultat?

– Det har aldri vært mer evaluering av bistanden enn nå. Vi vet mye om hva som virker og hva som ikke virker. Vi er dessuten opptatt av at bistand skal bekjempe fattigdom. Da har volumet noe å si. Vil de si det samme om helsepolitikken? Vil de gi mindre til sykehusene, fordi de heller er opptatt av kvalitet? Hvorfor kutter de ikke i samferdselsbudsjettet, gir mindre til veibygging fordi de heller er opptatt av kvaliteten? Da får pipen en annen lyd.

Johansen vil ha skikkelig kontroll med bistanden, men understreker samtidig at bistand ikke er uten risiko.

– Grep som «verstinglister», der de som ikke har fått resultater mister støtte, er bare showoff. Vi gir bistand til land uten infrastruktur, med dårlig fungerende administrasjon. Det er i verdens fattigste land vi opererer. Selv i Norge, verdens mest utviklede land, er det gigantiske overskridelser i olje, gass, sykehus. Det er ikke risikofritt.

– Svært negative signaleffekter 

Vi ringer Ap-sekretærens gamle organisasjon, Flyktninghjelpen, der konstituert generalsekretær Toril Brekke bruker sin første dag på jobben til å svare på utfordringen:

– Sammen med de andre store norske organisasjonene er vi tydelig på at det er viktig at Norge opprettholder én-prosentsmålet. Dette er en sak vi vil fortsette å kjempe for. Det skylder vi vår målgruppe, de mer enn 42 millionene mennesker som er drevet på flukt. Vi tror at politikerne forstår at det er en sammenheng mellom vår økonomi og hvor mange vi kan hjelpe, sier Brekke.

Brekke er enig med Høyre i at det er fornuftig å se på hva som inkluderes i utviklingsbudsjettet. Klimafinansiering og flyktningtiltak i Norge bør dekkes utenfor utviklingsbudsjettet, sier hun.

– Men Norge må likevel opprettholde énprosentsmålet. Norge har alle muligheter til å bidra med mer enn én prosent av brutto nasjonalinntekt. I tillegg vil det ha svært negative signaleffekter om Norge velger å gå bort fra dette målet.

Generalsekretæren er negativ til at Høyre signaliserer at de vil kutte bistanden utenfor Afrika.

– Når det gjelder humanitær bistand er man forpliktet til å gi basert på behov, og ikke utfra geografiske og politiske prioriteringer. Det regner vi med at også Høyre vil rette seg etter. Land som Afghanistan og Colombia, er eksempler på land med enorme humanitære behov og millioner av mennesker på flukt, og trenger både humanitær støtte og utviklingsbistand. 

Sender ballen tilbake

Vi tar Johansens utspill med videre til Kirkens Nødhjelp. Wenche Fone, leder for utviklingspolitisk avdeling, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av taushet.

– Høyre vet veldig godt at Kirkens Nødhjelp er uenige i å gå vekk fra én-prosentmålet, sier hun.

Fone kommer Høyre delvis i møte hva gjelder antall bistandsland. En viss konsentrasjon er nødvendig, mener hun. 

– 112 land er for mye. Men vi advarer mot en veldig streng konsentrasjon om Afrika. Fattigdommen er stor langt utenfor Afrika. Vi tror særlig land med stor vekst trenger kraftfulle organisajoner som kan bidra til å fordele denne veksten, sier Fone.

Fone mener det er behov for at Høyre klargjør hva de mener om sivilsamfunnets rolle i bistanden.

Samtidig kvitterer hun med å sende en utfordring tilbake til Arbeiderpartiet også:

– Høyre har brukt sin tid i opposisjon til å utvikle en gjennomtenkt og grundig utviklingspolitikk. Vi er ikke enig i alt, men de har brukt tiden veldig godt. Vi opplever derimot at Ap har vært veldig stille om utviklingspolitikk i den rød-grønne regjeringen. For eksempel står det ikke noe i Aps program om at Oljefondet burde investere mer i fattige land, mens Høyre har en åpen formulering om dette i sitt utviklingspolitiske dokument, sier Fone.

Publisert: 07.03.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus