Millionærer på kidnappinger

Historier om sjørøvere har fanget interessen  i århundrer. Da somaliske pirater begynte å slå til på 2000-tallet brakte de igjen fenomenet nærmere Europa og Midtøsten. Tidligere hadde de moderne sjørøverne hovedsaklig operert i østasiatisk farvann.

• Siden 2008 er over 2000 sjøfolk tatt til fange utenfor kysten av Somalia.
• Ifølge Maritime Bureau (tall fra tidlig 2011 red. anm.) har det blitt betalt ut løsepenger på minst 1,4 milliarder norske kroner.

Både turister, skipsmannskap og hjelpearbeidere sitter i dag i fangenskap i det krigsherjede Somalia. Å forhandle frem en løslatelse kan ta årevis. Piratene er tålmodige. De vet at om de lykkes venter store penger

I et eksklusivt intervju med Bistandsaktuelt forteller journalist og forfatter av boken “Deadly waters – inside the hidden world of Somalia´s Pirates” , Jay Bahadur, om sitt møte med mennene som tjener seg rike på kapringer og kidnappinger. Han har flere lange opphold bak seg i Puntland, provinsen der piratene har sine hovedbaser. Med stor fare for sitt eget liv klarte han å komme på innsiden av den hemmelige verdenen. I dag er han også redaktør av nettstedet Somalia Report, som er blant de mest oppdaterte på nyheter fra Somalia.

-  Hvordan blir piratene rekruttert?   

-  Vanligvis rekrutteres de via familie eller klanen de tilhører. Vedkommende som finansierer operasjonen vil rekruttere teamet som skal angripe, forhandlerne og en person som skjøtter regnskapet blant sine egne, eller i klanens nettverk. Det samme gjelder vaktene som har ansvaret for gislene. De som rekrutteres er folk de kjenner, og stoler på.

-   Hvorfor velger de å bli pirater?

-  Det er veldig få muligheter for somalisk ungdom som ikke har utdannelse. Arbeidsledigheten er opp mot 60 prosent. Det er en av årsakene.

• LES MER: Krigsherrer søkkrike av FN-kontrakter

Livsgrunnlaget ødelagt

Bahadur skriver at det tok mange dager før han fikk møte den mest sentrale personen i piratvirksomheten, Abdullahi Abshir, mest kjent som Boyah. Han hevder å ha kapret 25 skip. Kravene han stiller til nye rekrutter er at vedkommende har våpen og ”er en helt og aksepterer døden.” 

-  Dette er en CV som passer med situasjonen for mange lokale ungdommer, sier Bahadu.

Boyah var tidligere fisker. I boken beskriver han en hverdag med godt fiske og et biologisk mangfold som etter hvert ble utradert av giftig avfall dumpet av vestlige virksomheter og overfiske. Boyah sier at han ikke er en drapsmann. Han mistet bare muligheten til å overleve som fisker, forteller han.

• LES MER: Kamp om nødhjelp tall og troverdighet

-  Hvor godt organisert er piratene?

-  Mediene har en tendens til å framstille piratvirksomheten som  mye mer organisert enn den er. Mitt inntrykk er at det i stor grad er et somalisk fenomen, med lite finansiell støtte utenfra. Et oppdrag starter stort sett med lokale investorer som til slutt tar mellom 30 – 50 prosent av løsepengene. De gir jobben til en kjent piratleder. Et angrepsteam er på mellom syv og 12 personer. Alt fra kokk til oversetter er en del av gruppen.

-  Hvor tette er båndene mellom piratene og al-Shabaab?

 - Tradisjonelt, ikke i det hele tatt. I starten var det, hva jeg kaller, fantasifulle rapporter som hevdet det var tette bånd mellom al-Shabaab og piratene. Ettersom dette er et relativt nytt område, er piratvirksomheten sårbar for statistikker som er laget av enkeltpersoner og organisasjoner som har sin egen agenda. Pirater er ikke ideologer. De gjør dette for pengene og de har ingen interesse av å dele løsepenger med verken al-Shabaab eller andre.

Enkeltstående hendelse 

- Så de har ikke betalt penger til al-Shabaab?

 - Tidlig i 2011, da al-Shabaabs styrker tok kontroll over pirathavnen Harardheere, tok de mange av piratene “med buksene nede”. De som kunne flyktet til Hoboyo, mens den lokale al-Shabaab-lederen Sheikh Hassan Afrah tvang andre til å betale for beskyttelse. Dette var en enkeltstående hendelse og ikke bevis for at det er et systematisk samarbeid mellom gruppene.

 -  Er piratene årsaken til at Kenya invaderte Somalia, slik det ble hevdet etter kidnappingsbølgen i fjor høst?

-  Jeg tror ikke målet for kenyanerne var å stoppe piratene, men å skape en buffersone i sørlige Somalia og kutte Kismayu som transportåre for al-Shabaab. 

• LES MER: al-Shabaabs nye slagmark

- Hva med løsepenger? 

- Jeg tror at om man hadde nektet å betale løsepenger i starten, ville man kunne ha satt en stopper for problemet. For redere er det å betale noen millioner dollar i løsepenger blitt en liten pris å betale for å sikre både skip og mannskap. Ingen ønsker at deres selskap skal få overskrifter på grunn av en massakre på dekket til ett av skipene. Det er heller ikke noen enkel måte å forby betaling av løsepenger på. Selv om FN hadde klart å få gjennom en  kriminalisering av betaling av løsepenger, ville mange redere simpelthen bare ignorere det, sier Bahadur.