Første skritt mot folkeavstemning i Sør-Sudan

Regjeringspartiene i Khartoum og Juba har undertegnet en avtale om å arbeide for en folkeavstemning neste år som skal avgjøre om Sudan skal deles eller ikke. Norge spiller en sentral rolle i prosessen.

Hege Opseth

Norsk bistand til Sudan

• Sudan har siden 2005 mottatt omtrent 700 millioner kroner årlig i norsk bistand, og har i denne perioden samlet sett vært det landet som har fått flest norske bistandskroner.
• Om lag en trededel av den norske bistanden er humanitær bistand, mye går til Darfur.
• En tredjedel kanaliseres også gjennom to Verdensbankstyrte fond, et for Sør-Sudan og et for hele landet. Norge gir også betydelig støtte via frivillige organisasjoner og FN-organisasjoner.
• Hoveddelen av norsk bistand går til Sør-Sudan. Styrking av offentlige institusjoner, likestilling, fred, oljeforvaltning og utdanning er hovedområder for norsk bistand.

Avtalen om forhandlinger undertegnes av SPLMs generalsekretær Pagan Amun Okiech (nærmest) og Idris Abdulgadir på vegne av NCP. Norges spesialrepresentant til Sudan, Tom Vraalsen, (til venstre i bildet) overvar signeringen. Foto: UD

Sivilbefolkningen venter i spenning på hva det neste året vil bringe. Mange frykter en ny borgerkrig.

I januar 2011 skal Sør-Sudans befolkning avgjøre om de ønsker løsrivelse eller om de fortsatt vil være en del av Sudan. Folkeavstemningen gir mange utfordrende spørsmål som partene i nord og sør må bli enige om. Forhandlingene om disse spørsmålene kan nå begynne, etter at National Congress Party og Sudan People's Liberation Movement har undertegnet en avtale om dette.

Avtalen ble undertegnet 23. juni i den etiopiske byen Mekelle, og kom i stand på initiativ fra Norge og Etiopia. Avtalen vektlegger partenes eierskap til prosessen, samtidig som den angir en viktig rolle for det internasjonale samfunnet. Begge parter ønsker at Norge skal ha en sentral posisjon i forhandlingene, for eksempel i spørsmål knyttet til oljesektoren.

Frykter blodig krig i Sudan

Enten blir det en fredelig løsrivelse etter en troverdig folkeavstemning, eller fredsavtalen kollapser og det blir full krig. Center for Preventive Action avviser tanken på et samlet Sudan nå er mulig. De tegner et dystert bilde av utsiktene for Afrikas største land i en rapport publisert tidligere i år.

Forskerne mener at en av de største risikoene for at det skal bryte ut full borgerkrig mellom nord og sør igjen, er om folkeavstemningen om uavhengighet blir utsatt.

- En ny borgerkrig vil være en akutt politisk utfordring, skriver Center for Preventive Action.

De frykter et blodbad og store humanitære konsekvenser om dette skulle skje og mener at USA bør ta en ledende rolle ettersom et slikt scenario kan destabilisere også nabolandene til Sudan.

En av hovedutfordringene i forholdet mellom Nord- og Sør-Sudan er oljefeltene som ligger i grenseområdene, med hovedfeltene i sør.

Senteret frykter at:

Hærene i nord og sør kommer i krig mot hverandre.
At de ulike geriljabevegelser både i nord, sør, Darfur og i øst organiserer seg og koordinerer kampstrategiene

Forskere tror at 2010 og 2011 er skjebneåret for Sudan og mange frykter at landet står på kanten av stupet.

- Flere er drept i fredens Sør-Sudan enn i krigens Darfur de siste månedene, påpeker NUPI-direktør Jan Egeland.

Publisert: 28.06.2010

Sist endret: 30.06.2010