Farlig ungdom

Utenfor ungdomsfengselet ved Santa Ana i El Salvador står soldater med maskinpistoler og finlandshetter. De vil ikke at noen fra de kriminelle gjengene skal vite at de arbeider her. Innenfor murene sitter de dømte medlemmene i den fryktede gjengen 18. Mange har tatoveringer på overkroppen, noen også i ansiktet. Men det mest slående er at de ser så unge ut.

– Du trodde nok at vi skulle kidnappe deg, men nå ser du at vi er helt vanlige personer, sier en tenåring som har satt seg ned på sementgulvet.

– De fleste tror vi er monstre, fortsetter han.

De er under 18 år og er dømt for alt fra utpressing til voldtekt og overlagt drap. Mange av dem har ikke noe håp om å slippe ut herfra de nærmeste årene. 

Dyster statistikk

Rundt 20 år etter at borgerkrigen var over, er drap og usikkerhet fortsatt en del av dagliglivet for innbyggerne i El Salvador. Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) skjer det over 300 mord i måneden i landet. Det gjør at El Salvador skiller seg negativt ut selv i en region hvor drapstallene er svært høye.

Krigen i El Salvador på 1980-tallet var svært blodig og brutal. Rundt 75.000 mennesker mistet livet. I 1992 ble det offisielt satt punktum for år med store menneskerettighetsbrudd og terrorisering av sivilbefolkningen.Men fremdeles dominerer våpnene. 

– Vi har en idé om at når en fredsavtale er signert, vil et land gå fra krig til fred. Men i virkeligheten er det bare et papir og i beste fall et uttrykk for en intensjon, påpeker professor ved National Defence University i USA, David Ucko, som har studert etterkrigstiden i El Salvador. 

Konfliktens røtter

Fredsavtalen løste ikke årsakene til borgerkrigen; de enorme forskjellene mellom fattig og rik finnes fortsatt.  Reformene som ble vedtatt kastet landet ut i en overgangsperiode uten et fungerende rettsapparat. Et stort antall soldater, både fra opprørshæren og militæret, ble avskjediget, mange av dem uten noen som helst økonomisk støtte. Samtidig skal rundt 300.000 våpen ha havnet i de siviles hender.

– Ettersom politiet hadde tatt del i den statlige undertrykkelsen av deler av befolkningen under borgerkrigen, var en reform av hele sikkerhetssektoren ansett som nødvendig. Men en slik reform tar tid. I mellomtiden manglet landet et fungerende rettsvesen, noe som ga tidligere soldater en gylden mulighet til å gå inn i organisert kriminalitet, og som dannet grunnlaget for de gjengproblemene vi ser i dag, forklarer Ucko.

At gjengvolden og den organiserte kriminaliteten fortsetter, er delvis et resultat av mangel på andre muligheter som jobb og utdannelse, men også fordi dette har blitt en lukrativ business og gir status, mener forskeren.    

Mangler muligheter

– Penger er det største problemet, sier en av gutta i ungdomsfengselet. Han ser ut til å være rundt femten år. Utenfor fengselet kan man tjene fem dollar dagen de dagene man får jobb, ifølge den unge barnefaren. Men det rekker ikke til å forsørge en familie.

Ungdommene sier de likevel helst ville hatt vanlige jobber. Men jobbmarkedet er tøft, og gutta mener det ikke finnes jobber for ungdom som har vært med i kriminelle gjenger.

– Det er nok at du har tatoveringer, så får du ingen jobb, sier en ung gutt. 

Skaffer penger

Ingen vil svare på hvorvidt de tjener mer om de forblir i gjengen. De vil heller ikke svare på hvorfor de selv ble med i gjengen, eller hvor gamle de var. Noen sier at man er rundt femten år når man blir med. Men i fengselet er det gjengmedlemmer som er
yngre enn det.

– Om mamma ikke har penger til bønner og ris, går man ut og leter etter en måte å skaffe penger på, forklarer en ung gutt til slutt.

For å unngå at også neste generasjon skal trekkes inn i gjengmiljøet, må det finnes jobber som gjør det mulig for foreldrene å forsørge barna, mener de unge guttene. Men de har selv ikke noe håp om å få jobb. Og hva gjør de da?

– Vi finner oss vel en annen måte å skaffe penger på, svarer en av fengselsfuglene ærlig.