Fattigdom resultatet av jordskjelvet i Chile

I byen Curcepto sør i Chile er mange hus surret inn i hvit plast. Det ser ut som de har tatt på seg regnfrakk for hus, og det er akkurat det de har. Uten plasten regner det inn og det blir oversvømmelse i de spinkle trehusene staten har gitt til dem som mistet husene sine i jordskjelvet i februar. Men regnet finner likevel veien inn. Det samme gjør vinden. Dessuten leveres husene uten baderom.

65 år gamle Maria Bernarda Rivera var en av de første i Curcepto som fikk nytt hus. Hennes bror sitter i rullestol og de var derfor prioritert i boligkøen.

- Baderommet har jeg bygd selv, for min fetter lånte meg penger, sier hun stolt.

- Men nå vil han ha dem tilbake. Han bruker en advokat for å tvinge meg til å selge en del av tomten der huset vårt sto.

Maria Bernarda Rivera hadde tenkt å leie ut jorda for å kunne betale medisiner til sin bror, fordi pensjonen ikke strekker til.

- Vi har det mye verre enn før jordskjelvet, for nå er jeg satt i gjeld på grunn av baderommet, sier hun og spør om jeg kjenner noen som kan låne henne penger til medisinene.

Badet hennes har ikke varmtvann, og sør i Chile er det bare noen få varmegrader om morgenen. Den katolske kirkens hjelpeorganisasjon Cáritas mener fattigdommen har økt kraftig i de rammede områdene. De har delt ut tepper, klær og mat. Det ser ut til å være behov for alt.

- Dette kommer helt klart til å påvirke tusenårsmålene, sier don Jorge Brito ved Cáritas i Talca, et av stedene som ble hardest rammet av jordskjelvet.

- Også før jordskjelvet var det mange mennesker som lå like over fattigdomsgrensen. Faren er stor for at de faller ned igjen.

Luis Diaz, sjef for sosial sektor i planleggingsdepartementet, mener det er for tidlig å si hva som kommer til å skje med tusenårsmålene.

- Det vil gi størst utslag på målet om kvalitet på bolig, tror han.

Mange bor på samme måte som Maria Bernarda Rivera, i kalde boliger der det regner inn. Mange mangler toalett.

- Dessuten var det mange bedrifter som ble slått ut av jordskjelvet, og det vil påvirke menneskers inntekt og dermed fattigdommen i Chile, legger han til.

Men han tror ikke det vil bety at Chile ikke når tusenårsmålet om å halvere fattigdommen. Det er først og fremst de jordskjelvrammede områdene som lider av arbeidsløshet. Der er det for få innbyggere til å påvirke hele landet.

- Situasjonen er kritisk i flere regioner, men det vil nok ikke bli reflektert på nasjonal basis, sier han.

Arbeidsløshet

I Talca er mange blitt arbeidsløse. En av dem er Helia Becerra. Hun arbeidet som frisør i en salong i gamlebyen.

- Etter jordskjelvet falt salongen sammen, og eieren installerte seg i sitt eget hus. Vi som var ansatte mistet arbeidet, forteller hun, og viser fram den gamle bygningen. I dag står bare gulvene igjen.

Helia Becerra har ikke fast arbeid. Den eneste jobben hun har klart å få er som vaskehjelp tre ettermiddager i uka. På den skal hun forsørge seg selv og sine fire barn. På grunn av jordskjelvet trengte nemlig ikke bedriftene å betale noen erstatning når de sa opp sine ansatte.

- Min inntekt ble kraftig redusert, men jeg forsøker å tilpasse meg. Nå sykler jeg til mine vaskejobber for ikke å sløse bort penger på bussbillett. Før tok jeg bussen hver dag, sier Helia Becerra.

Don Jorge Brito ved Cáritas mener man må huske at fattigdom er noe dynamisk.

- Fattigdom er ikke noe mennesker kommer seg ut av og aldri vender tilbake til. Mange som har kommet seg ut av fattigdommen de siste årene havnet like over fattigdomsgrensa. De er veldig sårbare for ytre hendelser som et jordskjelv, sier han.

- Jordskjelvet rammet både fattige og rike. Men det er stor forskjell mellom en som er arbeidsløs og er nødt til å bo i statens dårlige boliger, og en som kan bygge opp et ordentlig hjem.

Han mener dette ytterligere vil øke forskjellene mellom byene og landsbygda i Chile.

- Allerede før jordskjelvet var fattigdommen på landsbygda nesten 40 prosent høyere enn i byene. Jordskjelvet gjør at forskjellene vil øke enda mer.