Fattige bønder får ny hverdag med mobiltelefon

Eva Massawe (27) er en fattig tobarnsmor og bonde fra landsbyen Bagala. Hun dyrker løk. Tidligere brukte hun mye tid på å reise til Babati i Manyara-regionen (40 kilometer unna) for å undersøke markedet, men takket være mobiltelefonen får hun nå denne informasjonen i sitt eget hjem.

I dag er markedsprisen for en 20 kilos sekk med løk mellom 18.000 og 20.000 tanzanianske shilling (110 kroner). Forrige uke var prisen 15.000 shilling (78 kroner). Dette har Eva fått vite gjennom tekstmeldinger fra en “spion” som befinner seg på markedene. På grunn av den gode prisen leier hun en bil og laster den med sekker med løk som skal selges på det beste markedet.

Digital informasjon

Eva er en av mange fattige bønder i Songambele Farmers Association nord i Tanzania som har brukt mobiltelefon for å få tilgang til markedsinformasjon. Jobben til “markedsspionene” er å undersøke priser og finne ut hvilke produkter som selges for en god pris akkurat nå. De vil deretter sende rapport gjennom tekstmeldinger slik at hver enkelt bonde i deres lokalområde er informert og kan ta sine avgjørelser.

Mobiltelefonteknologi har spilt en viktig rolle for bønder i Babati og andre områder på landsbygda. Det digitale skillet mellom bønder (produsenter), grossister og forbrukere eksisterer ikke lenger, og med internetts økende utbredelse vil bønder snart få tilgang til markedsinformasjon også gjennom nettet.

Undersøker i det skjulte

Martin Kasumbi sjekker at motorsykkelen er i god stand før han reiser til markedet i Manyara. Det er en nervepirrende kjøretur gjennom ulendt fjellterreng før han kommer frem. Han har mobiltelefonen festet i en snor rundt halsen. Han vandrer fra marked til marked og snakker med selgere og grossister for å finne ut av markedssituasjonen. I det skjulte undersøker han salgsprisene for tomater, løk, mais, irske poteter, ris og flere andre lokale jordbruksvarer.

Jeg liker jobben min fordi jeg blir flinkere til å forhandle. Jeg må skjule min egentlige hensikt for å få vite dagens reelle salgspris, sier Kasumbi.

Markedsinformasjonen er veldig viktig for bøndene i lokalområdet mitt, men ofte vil ikke selgerne oppgi salgsprisen, sier han.

Med Nokia-telefonen i hånden har Kasumbi vist seg å være en ekspert til å sende relevant informasjon til de andre medlemmene i Songambele-foreningen. Han har lært seg hvilken selger man bør bruke, hvordan etterspørselen og tilbudet er og hvordan man forhandler med grossister for å få en god pris.

Kasumbi kommer fra Bagala, og de lokale bøndene har hatt stort utbytte av hans innsats. Han sørger for at bøndene får informasjon om hvor de kan få de beste prisene for sine avlinger. Han har også satt dem i forbindelse med selgere på markeder langt unna, som for eksempel Arusha. Bøndene har fått bedre tilgang til markedene, redusert antall ledd i markedskjeden og fått større økonomisk gevinst.

Deler kunnskap og erfaringer

Kasumbi og flere andre støttes av et ambisiøst prosjekt kalt First Mile Project. Prosjektet er finansiert av den tanzanianske regjeringen gjennom Agricultural Marketing Systems Development Programme (AMSDP) og den sveitsiske regjeringen. Prosjektet er i sin andre fase etter at den offisielle lanseringen for fem år siden. Prosjektets budsjett er USD 42,3 millioner (274 millioner kroner), delvis finansiert av The International Fund for Agricultural Development (IFAD), og har nettverk over hele Tanzania.

First Mile Project jobber for at småbønder, selgere og andre fattige mennesker fra landsbygda kan bygge markedskjeder som går fra produsent til forbruker. Mennesker i isolerte områder bruker mobiltelefon, og snart vil de også bruke e-mail og internett for å dele sine erfaringer.

Ifølge prosjektdokumenter er det viktig med kommunikasjonsteknologi, men suksess oppnås først når man bygger tillit og inngår samarbeid med mange andre mennesker i markedsprosessen. Slik vil bønder og andre involverte utvikle relevant lokalkunnskap og erfaringer som kan deles, selv med mennesker i områder langt unna, slik at alle kan få nye ideer.

Prosjektet er et tydelig bevis på at fattige mennesker er i stand til å mobilisere seg for å finne løsninger på sine problemer hvis de får nødvendig støtte. Men aller viktigst er det at de må være villige til å prøve ut nye ideer og dele sin kunnskap og sine erfaringer med andre.

Ifølge IFADs webside har flere bondegrupper hatt veldig stor nytte av dette. Det står blant annet en artikkel om hvordan fem bondeforeninger i de tanzanianske distriktene Songea og Namtumbo klarte å selge 70 tonn mais for USD 143 (927 kroner) per tonn fra januar til midten av februar 2006. Dette ble oppnådd ved å bruke mobiltelefoner for å utveksle markedsinformasjon.