Fattige mest kritiske til globalisering

De mest kritiske er kvinner med grunnskoleutdanning som stemmer på venstresiden. Høyt utdannede menn som stemmer på høyresiden er de mest positive. Det viser en studie om latinamerikanernes syn på omverdenen. Studien er gjort av det chilenske meningsmålingsinstituttet Latinobarometro.

Marta Lagos, som er ansvarlig for studien, mener diskriminering og store sosiale forskjeller har stor betydning for den enkeltes verdensbilde.

– De marginaliserte ser verden utenfor som mer truende enn de som har høyere inntekt, sier hun.

En forklaring er de fattiges mangelfulle informasjon om globalisering, som gjør at de danner seg sitt bilde av omverdenen bare ut fra sine egne opplevelser av nærområdet. Kriminalitet og mangel på tillit oppleves som det viktigste problemet i Latin-Amerika. Til og med folks egne boligområder oppleves som truende. Og problemene er størst for folk som bor i fattige områder.

– Om jeg ikke en gang har kontroll med truslene som møter meg i gata der jeg bor, er det lett å tenke at truslene som jeg ikke kjenner er enda vanskeligere å kontrollere, forklarer Marta Lagos.

– Dette fører til at fattige i større utstrekning enn andre ser på omverdenen som en trussel og ikke som en mulighet.

Marta Lagos mener globaliseringen øker forskjellene mellom fattige og rike. Mens de rike har tilgang på informasjon om omverdenen, baserer de fattige sine beslutninger på frykt. Det gjør at de tar del i globaliseringen mye senere enn andre, noe som gjør at havner enda etter i dagens samfunn.

– Den mangelfulle informasjonen om verden utenfor gjør at vi i større grad vil forbli der vi er. Vi tror at vi har det bra, mens ”der ute”, i andre deler av landet eller i utlandet, går det ikke så bra. Det er ikke bare negativt, for det begrenser migrasjonsstrømmen, konstaterer Marta Lagos.

De marginaliserte emigrerer nemlig ikke i særlig stor utstrekning. Latinobarometros studie vider at de fleste som emigrerer fra Latin-Amerika har middels eller høyere utdanning. Marta Lagos forklarer det med at de har større forståelse for omverdenen og ikke kjenner seg truet av den.

– Globaliseringen trenger gjennom til alle, men i ulikt tempo og med flest hindringer for de mest diskriminerte, sier hun.

Løsningen er å satse på utdanning, mener Marta Lagos.

– I skolen kan vi lære elevene å handtere den negative informasjonen om omverdenen på en balansert måte, sier hun.

Men hun tror problemet delvis kommer til å forsvinne etter hvert. Motstanden mot globalisering er nemlig svakere blant yngre mennesker.

– Ungdom har færre fordommer mot verden utenfor, uansett hvilken sosialgruppe de tilhører, sier Lagos.