Finans­gribber krever Kongo for millioner

I det Bistandsaktuelt gikk i trykken venter man på en avgjørelse i dragkampen mellom finansmannen Peter Grossmans fond FG Hemisphere og Den demokratiske republikken Kongo. Grossman mener det fattige og krigsherjede landet skal betale ham 100 millioner dollar.

Hvordan endte Kongo med å skylde et slikt beløp til private gjeldsspekulanter? Gjelda stammer fra lån som ble gitt til Kongo fra Jugoslavia (nå Bosnia) for å sette opp kraftlinjer for tredve år siden. Kongo hadde ikke betalt ned kostnadene av kraftlinjene da borgerkrig brøt ut i begge landene. 

Underveis, mens Kongo i praksis ikke hadde noen fungerende regjering, havnet gjelda i hendene på private investorer. Nå går de aggressivt til verks for å kreve inn pengene.

Grossman forlanger nå beslag i 80 millioner dollar som den kongolesiske regjeringen har plassert i banker på den britiske kanaløya Jersey. Tidligere har han forsøkt, men mislykkes, i å ta beslag i bygningen til den kongolesiske ambassaden i Washington. Han har også gått til rettslige skritt for å fryse kongolesiske midler i USA og Hong Kong.

Ulovlig

Men gjelda kan ha blitt ervervet på ulovlig vis. Det er kommet for dagen etter at journalister fra avisa The Guardian, BBC og Centre for Investigative reporting i Bosnia har gått grundig inn i saken.

Ifølge bosnisk politi har landets tidligere statsminister Nedzad Brankovic vært involvert i å overføre gjelda fra det bosniske statlige kraftselskapet EnergoInvest til det private fondet, i bytte mot penger han puttet i sin egen lomme. Brankovic er så langt ikke siktet på grunn av dette.

Mellommannen i handelen skal ha vært Michael Sheehan, kjent som «Goldfinger», som leder fondet Donegal International.

Kjøper gjeld billig

Mannen, som har kallenavn etter en James Bond-skurk og er glad i dyre Cadillacer, jobbet ironisk nok for en gjeldssletteorganisasjon, før han skiftet side og tjente seg rik på å leve av å kreve inn fordringer til fattige land. «Goldfinger» ble særlig kjent etter å ha krevd Zambia for 55 millioner dollar i 2007, gjeld han selv hadde kjøpt for 3,2 millioner dollar. Saken endte med at Sheehan ble sittende med 15,4 millioner.

Peter Grossman selv hevder ikke å kjenne til at gjelda han krever inn skal ha blitt ervervet ulovlig. Han avviser også at han skal ha kjøpt tilgodehavendet for så lite som 3,3 milliarder dollar.

– Jeg går ikke løs på Kongo. Jeg krever inn en legitim gjeld, uttalte han til BBC, i et knapt intervju der reporteren Greg Palast småløper etter Grossman med mikrofon mens finansmannen forsøker å komme seg unna.

Gribbefond

Saken har på nytt aktualisert spørsmålet om «gribbefond», fond som spekulerer i fattige lands gjeld. Gribbefondene spesialiserer seg på å kjøpe opp billig gjeld fra utviklingsland, som gjerne sliter med å betale gjelda, for så å kreve full tilbakebetaling.

Ifølge Det internasjonale pengefondet krever ulike gribbefond til sammen nesten halvannen milliard dollar fra de mest gjeldstyngede utviklingslandene. Verdensbanken anslår at over en tredjedel av landene som er involvert i gjeldssletteprogrammet HIPC har blitt møtt med krav fra gribbefond.

Antallet søksmål fra gribbefond har imidlertid falt de siste årene, i takt med at problemet har fått økt oppmerksomhet fra politikere og aktivister. Storbritannia vedtok nylig, som første land i verden, en lov som skulle begrense gribbefondenes virksomhet.

Et smutthull i loven gjør det likevel mulig for gjeldsspekulantene å fortsette sin virksomhet gjennom oversjøiske britiske områder som Jersey, der loven ikke gjelder.

Vil ha avtaler

Aktivister er skuffet over at den banebrytende loven som ble vedtatt i Storbritannia i 2010, ikke forhindrer gribbefond i å herje fritt i domstoler i britisk oversjøisk territorium.

– Etter at jubelen over Storbritannias progressive lov har lagt seg, ser vi nå – i DR Kongos tilfelle – at britisk lovgivning ikke er tilstrekkelig, men at det kreves et mer omfattende vedtak som forhindrer gribbefonds praksis. Gribbefond er juridiske spesialister og har ressurser til å føre harde rettssaker mot fattige land for å tvinge dem til å betale tilbake gamle lån, sier Gina Ekholt, daglig leder i organisasjonen Slett u-landsgjelda, til Bistandsaktuelt.

Ekholt mener britisk lovgivning må videreføres til et internasjonalt bindende rammeverk, som gjelder for alle stater og forhindrer gribbefond i å kjøpe opp fattige lands gjeld. – I mellomtiden finnes det andre, mer ad- hoc-pregede løsninger på gribbefondproblematikken, sier hun. 

Spleiselag

I 2007 bidro for eksempel Norge med 60 millioner kroner i et spleiselag med andre land og Verdensbanken for å kjøpe opp og deretter slette en gjeldspost Nicaragua satt med. Oppkjøpet ble gjort for å hindre at gjelden havnet i klørne hos et gribbefond.

– Gribbefondenes virksomhet bekymrer både  gjeldsslettebevegelsen, IMF og av flere lands myndigheter ettersom den truer effekten av å gi fattige land gjeldsslette, sier Ekholt.